Bjeff og pip
Hunder lager lyd. Dette er en stor del av hvordan de kommuniserer, både med hverandre og med oss. De bjeffer for å varsle, hyler for å fortelle at noe er galt, knurrer for å få mer plass og piper når de er usikre, redde eller har mye forventning. Hundene bruker lydene sine ulikt og har ulike terskelverdier for å lage lyden. Gjennom målrettet avl har vi på den ene siden utviklet treskjellere og drivende hunder som jakter med halsgiving, mens vi i den andre enden av skalaen har spanieler og retrievere som skal arbeide helt uten å gi fra seg lyd. Det er store genetiske forskjeller mellom raser, typer og individer hvor høy terskelen for lyd er og hvilke stimuli som utløser lyd.
Uønsket lyd
Stående fuglehunder skal ikke jakte med lyd under fuglejakt.
Kontinentale hunder som brukes allsidig har prøver i Europa der det er ønskelig med los etter hare. Under ettersøk og på fullbruksprøver kan man velge å lære hunden å halse når den har funnet skutt hjortevilt.
Dog er ikke losing når hunden løper etter vilt eller andre hunder er ikke ønskelig under fuglejakt.
Det er heller ikke ønskelig at hundene lager lyd når de leies i bånd i vente på sin tur. Noen små pip kan tolereres, men plagsomt mye ulyd forstyrrer både andre deltakere, andre hunder og ikke minst viltet.
Andre situasjoner der hunder kan uønsket lyd vise seg i form av bråk i bilen eller under pauser.
Hos spaniel (og retrievere) er det nulltoleranse for lyd. På prøver er all lyd uansett årsak diskvalifiserende når hunden er under bedømmelse.
Typiske situasjoner der spaniel eller retrievere kommer med lyd er om de må sitte i ro en lengre stund, ofte mens andre hunder arbeider samtidig og startlyd når hunden blir sendt ut i søk eller på en apport.
Hvorfor lager hunden lyd?
Det er mange forskjellige årsaker til at hunden kan lage lyd. Ofte handler det om høye forventninger om en aktivitet. Et typisk eksempel er at hunden lager lyd i bilen når vi kjører inn på grusveier, at hunden hyler eller bjeffer når den hører oppflukter, skudd eller fløyting. Høye forventninger kan også handle om startlyd når hunden sendes på en apport. Ofte er årsaken at hunden forventer at en veldig opphissende aktivitet kommer og gjerne i kombinasjon med at forventningen tidligere har blir innfridd raskt og med stor forutsigbarhet.
Andre ganger kan det handle om usikkerhet grunnet utydelige signaler eller at hunden ikke har forstått oppgaven godt nok. Det kan oppstå en konflikt mellom det at hunden vil oppnå en belønning eller vil være føreren til lags og at hunden ikke vet hvordan hva den skal gjøre for å oppnå det.
Lyd kan også rett og slett skyldes at vi har forsterket oppmerksomhetssøkende atferd. Vi har ubevisst sluppet hunden ut eller inn eller gitt den mat eller satt igang en aktivitet når hunden har laget lyd.
Som nevnt innledningsvis kan lyden også manifesteres som los mens hunden jager andre hunder eller vilt. Gis hunden mulighet til å løpe etter vilt eller hunder, spesielt når disse er raskere enn hunden selv, kan noen hunder utvikle los som en slags frustrasjon over at den ikke kan ta igjen det den forfølger.
Å forebygge uønsket lyd
Det aller viktigste for å forebygge uønsket lyd er å fokusere på hva hunden skal gjøre i stedet. Det kan handle om å lære inn uforenlig atferd, for eksempel å ligge ned i en avslappet positur eller å gå rolig bak istedet for å mase eller hetse.
Det kan også handle om å slippe hunden på fugl alene, uten makker, til den har våknet søksmessig og jakter bevisst for å forebygge losing på andre hunder. Eller at vi ikke slipper hunden på vilt før vi kan stoppe den i oppflukt, hvilket forhindrer losing på vilt.
Mange ganger handler det at vi som hundetrenere unngår å sette hunden i situasjoner der den blir så frustert at den begynner å lage lyd. For eksempel er det en dårlig idé å binde hunden til et tre mens andre hunder trener, leker eller apporterer. Spesielt vannapport er noe som ofte utløser lyd i forventning og frustrasjon. Her gjelder det å sørge for at hunden ikke kommer i det moduset der den lager lyd.
Startlyd kommer ofte av manglene variasjon. En hund som vet at hver gang det skytes så får den apportere bygger opp veldig sterke forventninger. Hvis den har klart å være stille under skuddet så kommer ofte lyden når hunden sendes.
Manglende variasjon kan også innebære at hunden alltid vet at den blir sluppet og får løpe med en gang vi parkerer ved skiløypa eller at den får svømme med en gang vi kommer til et vann.
Variasjon i hvilken aktivitet vi gjør, hvor lang tid det tar før hunden får gjøre det, variasjon i hvilken atferd vi ber hunden om eller i hvilken retning den skal arbeide er alle eksempler på hvordan vi kan forebygge forventningsstress. Unngå faste mønster der hunden får en sterk forventning om hva som skal skje. For eksempel kan vi ta på oss treningsklær, gjøre klar hundens mat eller ta hagla ut fra våpenskapet og sette oss ned til hunden har lagt seg istedet for å skynde oss ut. Eller at vi kan skyte en fugl og hente den selv. Eller at vi kjører til et tjern og gjør noe annet enn å la hunden apporte i vann. Rett og slett bryte faste rutiner. Vi skal være tydelige og forutsigbare med våre signaler og kommandoer, men variere hva som skal skje, når det skjer og i hvilken rekkefølge.
Når det er sagt så er det ikke mulig å helt unngå faste rutiner. Derfor er det også en stor fordel lære hunden å hva den skal gjøre (kriterier) for hva den skal gjøre for å få tilgang til en attraktiv aktivitet. Det kan handle om at hunden skal forholde seg i ro eller innta en avslappet positur, men det kan også handle om å øke hundens konsentrasjon. Det kan handle om at hunden skal stå eller sitte helt stille med høy konsentrasjon, for eksempel låse blikket på apporten før den blir sendt.
Å straffe lyd
Å straffe lyd har ofte lite for seg selv om det kan virke forsterkende for den som straffer. Vi får jo utløp for egen frustrasjon.
Fysisk straff øker som regel stressnivået både hos de på to- og fire bein og hunden forstår sjeldent koblingen. Selv om hunden blir avledet fra å bråke for en liten stund gir det sjeldent bestående resultat om vi måler det objektivt.
Et eksempel er hunden som bråker i hundegården eller piper mens den står i bånd ved vår side. Uansett hvor raskt vi korrigerer så kan det være at vi forsterker hundens atferd bare gjennom å reagere på den og gi hunden oppmerksomhet.
Å bruke negativ straff, altså å fjerne alle muligheter til å oppnå forsterkere, kan være en del av løsningen, for eksempel å avslutte all aktivitet når lyden kommer og ta en pause. Dog må ikke dette være den eneste løsningen. Vi må også sørge for å justere treningen sånn at det ikke kommer lyd. Dette kan gjøres dels gjennom å endre hundens sinnstemning eller hundens forventninger eller å lære hunden en uforenlig atferd.
Når hunden allerede har etablert en vane
Greit. Nå forstår du nok at det enkleste er å etablere vaner hos hunden som gjør at det ikke oppstår lyd i situasjoner du ikke vil ha det. Men noen av dere har eldre hunder, med godt etablerte lydvaner. Finnes det noen løsning for å gjøre lyden mindre problematisk?
Hvis lyden skyldes høye forventninger kan utslukning av forventninger, såkalt passivitetstrening, være en god idé. For eksempel å kjøre på grusvei, men ikke ta hunden ut av bilen. Eller å skyte eller å kaste mange apporter uten å sende hunden på apport. Eller å sitte med hunden et sted der det letter mange fugler til den reagerer mindre. Eller å sitte ned i terrenget til hunden begynner å slappe av.
Men hva skjer når du etter “avrusningsperioden” starter med aktiviteter igjen? Da risikerer vi at forventningene bygges opp igjen. Derfor er det lurt å kombinere passivitetstrening med å lære hunden konkret hva den skal gjøre og hvilken sinnstemning den skal være i for at vi skal starte en aktivitet.
Hunder kan lære ro eller konsentrasjon er billetten til det de aller helst vil. Dette vil også være en mer langvarig løsning enn å bare senke forventningene.
Andre løsninger som er enklere og mindre tidskrevende er å rett og slett håndtere situasjonen. Dette er ingen langsiktig løsning for å bli kvitt problemet, men det er en enkel måte å gjøre lyden mindre plagsom for alle parter. Det kan innebære å gi hunden noe skikkelig godt i tygge på før den begynner å lage lyd. Å avlede hunden gjennom å engasjere den i noe annet for at den ikke skal se på det den blir frustrert av. Eller å unngå at hunden er for nærme det som trigger lyden. Her gjelder det å kjenne sin hund. Noen hunder blir roligere av å gå langt bak i partiet på prøve eller trening, mens andre blir stresset av å være langt bak. Disse hundene har det bedre i midten av gruppen. En siste utvei for å håndtere lydproblem er å helt unngå å sette hunden i disse situasjonene.
Avslutning
I denne leksjonen har vi diskutert forskjellige årsaker til at hunder lager lyd, hvordan vi kan forebygge lyd og forslag til problemløsning.
Vi kommer langt med å ha et bevisst forhold til dette og å være nøye med forebygging. Kriterier både for hva hunden skal gjøre og hvilken sinnsstemning den skal være i er en viktig del av løsningen. En annen viktig løsning er å bruke variasjon aktivt og unngå faste mønster i det vi gjør.
En hund med godt etablerte vaner for å lage lyd kan vi hjelpe med å gjøre det beste ut av situasjonen.