Atferdsanalyse

I denne leksjonen snakker Thomas om hvordan vi analyserer atferd og kommer med ulike eksempler. Å kunne analysere atferd hjelper oss mye i treningen av hunden. Det er viktig for å kunne løse utfordringer i treningen, som for eksempel om hunden gjør som vi ønsker i en situasjon men ikke i en annen. Analysen er også  avgjørende når vi skal lære inn signaler. Og ikke minst er det viktig for å forstå hvilken konsekvens som opprettholder atferden og om vi vil evaluere at vi faktisk får mer av den ønskede atferden eller om treningen går fremover mot målet vi har satt oss.

En atferd som lar seg påvirke av konsekvensene kalles for operant atferd. Når vi analyserer operant atferd tar vi utgangspunkt i følgende fremgangsmåte:

Vi begynner med å finne ut hva som er hundens atferd. Deretter beskriver vi kort situasjonen hunden opplevde da den gjorde atferden. Situasjonen hunden oppfatter med en eller flere av sansene sine kommer med erfaring til å fungere som et signal for atferden. Så ser vi konkret på konsekvensene av atferden. Hva opplever hunden som følge av atferden? Ut i fra dette kan vi utarbeide en hypotese om atferden kommer til å øke eller redusere i hyppighet.

Eksempel 1) Kristian trener cocker Mia i å sette seg på signal. Med hunden løs og uoppmerksom et par meter i fra han blåser han ett langt blås i fløyta og hever høyre hånd. Mia stopper, ser på Kristian og, etter å ha tenkt seg om et halvt sekund, setter hun seg ned. Kristian går fram til Mia, roser og belønner med ostebiter som han vet Mia elsker.

Etter denne repetisjonen har vi stor grunn til å tro at hunden vil sette seg igjen (og antakeligvis raskere) dersom situasjonen blir gjentatt. Det Kristian derimot skal være oppmerksom på er hvilke signaler han legger på Mias sittatferd. I situasjonen over bruker Kristian både fløytesignal og håndsignal for å signalisere at det er atferden SITT han vil belønne. Dersom han fortsetter å bruke doble signaler i senere trening vil vi ikke kunne forvente annet enn at hunden blir avhengig av både fløyte- og håndsignal for å kunne utføre atferden. Mia må dermed både høre fløyta og se håndsignalet for å forstå at hun skal sette seg. Om Kristian vil at Mia skal sette seg kun ved å høre fløytesignalet kan han for eksempel prøve å gi fløytesignalet først, deretter la Mia få en liten betenkningstid og se om hun velger å sette seg før han føyer til håndsignalet om det trengs.

Eksempel 2) Nina trener GS Hunter til å sette seg på avstand i fart på jordet. De har trent mye og de fem første gangene Nina blåser sittsignal med fløyta si bråbremser Hunter og smeller rumpa i bakken. Nina belønner Hunter med å få søke etter godbiter på bakken. Akkurat når Nina blåser i fløyta i neste repetisjon ser Hunter en svale og fortsetter ferden sin rett fram etter fuglen. Nina roper høyt med streng stemme og løper etter Hunter. Etter noen meter legger Hunter merke til Nina som kommer løpende, han bremser og setter seg ned. Nina bremser umiddelbart tempoet og fortsetter i vanlig tempo mot Hunter. Når hun kommer fram klapper hun Hunter rolig og lar han løpe videre uten å få søke etter godbiter først. Nina sørger for at de neste repetisjonene i treningen blir vellykkede ved å senke kriteriene i øvelsen.

Etter denne repetisjonen har vi grunn til å tro at Hunter kommer til å sette seg når Nina roper og løper etter han dersom situasjonen skjer igjen. Legg merke til at repetisjonen ikke nødvendigvis gjør Hunter flinkere til å sette seg på fløytesignalet. Det kan til og med hende at Hunter var så opptatt av fuglen at han ikke fikk med seg at det ble gitt et fløytesignal i det hele tatt. Hunter er derimot blitt en erfaring rikere når det gjelder å reagere på kroppspress fra Nina, og at presset forsvinner dersom han tar kontakt med henne. For å få hunden til å bli flinkere til å sette seg på fløytesignal når det er småfugl i luften må Nina legge opp treningen slik at Hunter lærer å sette seg i mindre provoserende situasjoner først. En mulighet er å gå ut på jordet rett etter det har regnet, og det er mange svaler, og ha Hunter i bånd når hun trener sitt.

Eksempel 3) Kjell vil gjerne at hunden hans IS Jump skal slutte å hoppe på ham for å få kontakt når han kommer hjem fra jobb. Når han kommer inn døren står han stille og snakker ikke med Jump før han slutter og hoppe, og setter seg ned foran Kjell. Kjell belønner Jump ved å sette seg ned, kose og prate med hunden, noe Jump elsker.

I denne situasjonen kan vi se tydelig at vi får det vi belønner, og ikke nødvendigvis hva vi mener å belønne. Jump setter seg ned etter å ha hoppet opp, og dermed belønner Kjell at hunden først hopper opp og deretter setter seg ned. Det er ingen grunn for å tro at hunden vil slutte å hoppe opp med denne treningen. Å hoppe opp vil etterhvert fungere som et signal for å sette seg ned. Kjell bør tilrettelegge miljøet slik at han belønner hunden før den hopper opp på han. Kanskje han kan be Jump legge seg ned å vente til Kjell er klar til å hilse, kanskje kan Kjell møte Jump i døra med en godbit i knehøyde slik at hunden blir avledet fra å hoppe eller kanskje kan Kjell ha Jump på andre siden av en grind slik at han får kommet inn døra og kledd av seg ytterklærne før han trenger å forholde seg til Jump.

Eksempel 4) 10 mnd gamle P Søta er Torills første fuglehund. Søta er en tidlig utviklet og lettdressert fuglehund, og har allerede vist komplette fuglearbeid på trening. Torill elsker å jakte fugl og gleder seg til å felle fugl for Søta. Torill og jaktlaget hennes har leid et veldig godt rypeterreng i Trøndelag og 10. september er de ute i fjellet. Søta finner sitt første rypekull og tar stand. Torill og en til i jaktlaget kommer til og posisjonerer seg for best mulig skuddsjanse. Torill ber Søta om å reise og når rypene letter passer Torill på å stoppe Søta med kraftige tilrop slik at begge jegerne får skutt fugl uten at hunden kommer i skuddbildet. Det koker av fugl i fjellet, Søta har mange fuglearbeid og Torill er kjempefornøyd. Derimot merker Torill at Søta blir tregere i reisen og mindre villig til å få fugl på vingene utover dagen. Dette påvirker ikke skuddsjansene til Torill og de andre på jaktlaget, så hun bekymrer seg ikke nevneverdig.

Det er grunn til å tro at Søta synes det er ubehagelig med brøling og skudd, så ubehagelig at hun senere prøver å unngå at det letter fugl ved å ikke gå fram når Torill ber om reis. Ubehaget Søta opplever med bråk og skudd overgår det gøye i at det letter ryper. Om Torill vil bevare reisen til Søta må hun trene og jakte på en slik måte at hunden forstår at det er rett at fuglen skal ta til vingene. Neste gang kan hun f.eks. la noen andre i jaktlaget felle fugl mens Torill selv holder Søta i langline slik at hun bare kan rose hunden når det letter fugl uten å være redd for at hunden kommer inn i skuddbildet. Om Søta er god på innkalling kan Torill også rose Søta når det letter fugl, og om hunden går etter fuglen kan Torill snu Søta ved å kalle henne inn etter noen meter.

Hvordan unge hunder reagerer på slike situasjoner er veldig ulikt. Noen hunder er veldig forsiktige og reagerer lett slik Søta gjør, mens andre ville blitt ekstremt heite og sluttet å ta stand i løpet av dagen. Selv om vi ut i fra hvordan hunden er og hvilke linjer hunden er etter kan anta hvordan hunden vil utvikle seg og håndtere fuglesituasjoner, er det alltid lettere å forebygge dårlige vaner enn å endre de i etterkant. Å jakte forsiktig med unghunden, kanskje ikke felle i de første situasjonene, ikke la den få alt for mange situasjoner i løpet av en dag og sørge for at vi forsterker det hunden gjør bra, vil aldri være feil.