Jobbe for å få

Når vi trener belønningsbasert er vi avhengig av at hunden forstår at den har påvirkningskraft på konsekvensene av det den gjør. Altså at den ser en sammenheng mellom den atferden den utfører og hva den oppnår/mister i etterkant. Først da vil vi greie å forme atferdene i trening ved å kun belønne de atferdene vi vil at hunden skal vise mer av.

En hund som har forstått at den må yte noe for å få, vil tilby atferder den tror vi vil ha når det er noe den kan oppnå. For eksempel vil ofte hunden sette seg ned og ta kontakt dersom den tror det er muligheter for å gå løs, eller hunden løper å legger seg i sengen sin dersom den tror det er på tide å få et tyggebein. En hund som virkelig har forstått konseptet vil i tillegg tilby andre atferder dersom den første hunden prøvde ikke førte til “rett” konsekvens. 

Å jobbe for å få lærer vi hunden raskest og best dersom vi lar den finne det ut på egenhånd. I stedet for å styre hunden, styrer vi konsekvensene av hundens handlinger. Når hunden viser atferder vi ikke vil ha fjerner vi tilgangen til belønning. Dersom hunden viser oss atferd vi vil ha gir vi belønningen umiddelbart. Tre eksempler: 

Eksempel 1) Vi trener unghunden i å sette seg ned. Hunden står foran oss og vil ha pølsebitene den vet vi har. Den prøver ulike ting, men kun når rumpa går i bakken får den en pølsebit. Etter noen vellykkede repetisjoner reduseres tiden mellom hver gang hunden finner på å sette rumpa i bakken. 

Eksempel 2) Hvis hunden hopper etter leken vi holder, står vi stille og holder leken utenfor hundens rekkevidde. Når hunden setter seg ned gir vi signal om at hunden får ta leken.

Eksempel 3) Vi gir hunden mat i skål. Når hunden sitter i ro setter vi ned matskålen. Går hunden fram eller reiser seg løfter vi matskålen igjen. Kun når hunden forblir i ro når matskålen er satt ned, gir vi tegn for at hunden kan spise.

Disse tre eksemplene er tatt med for å vise hvordan vi enkelt kan lære hunden å vise atferder på eget initiativ for å få det den vil ha. I det første eksempelet holder vi tilbake belønningen til hunden gjør det vi vil ha mer av. Etter et par tre belønninger forstår hunden hva den får belønning for og atferden vi vil ha øker i hyppighet på bekostning av atferdene vi ikke belønner. Hunden må altså finne ut selv hva den må gjøre for å få det den vil ha. Den lærer ikke bare at det lønner seg å sitte, men også at det lønner seg å yte. I eksempel 2 og 3 vil det være enkelt å få samme resultat ved å kontrollere hunden (med kommando SITT, et strengt NEI, eller å blokkere for hunden). Men dette lærer ikke hunden å jobbe, kun at vi kan kontrollere. Vil vi ha en hund som jobber for å oppnå noe (og ikke en som jobber for å unngå noe) må vi gi den erfaringer der konsekvensen av rett atferd fører til det den vil ha. 

Først lærer vi hunden å jobbe for å få ved å gjøre enkle atferder for enkle belønninger som lek og godis. Etterhvert kan vi øke kompleksiteten i både det hunden må gjøre for å få belønningen, og belønningen i seg selv. Vi lærer for eksempel hunden at det kan lønne seg å sette seg ned om den vil ha godis først, og deretter at det lønner seg å sette seg ned for å komme ut døra eller få gå løs på tur, og til slutt å sette seg ned for å få jakte videre, utrede eller apportere. “Forhold deg i ro og bli sittende mens jeg holder en leke for å få den”, utvikles til “forhold deg i ro og bli sittende og se på at det skytes og kastes en fugl for å få lov til å hente fuglen”. 

Hunden lærer å jobbe for å få dersom du gir den forståelige oppgaver uten å hjelpe den eller styre den noe særlig. For eksempel gjennom å gjøre de grunnleggende øvelsene i kursseriene “Effektive belønninger” og “Lett å gjøre rett”. Dersom du i tillegg sørger for at hunden må tilby atferder for å oppnå eksterne belønninger (som å gå ut døra, hilse, løpe løs, snuse osv.), vil hunden raskt bli god til å jobbe for å få. 

Ofte er vi veldig opptatt av å lære valpen å utføre gitte atferder som “sitt”, “apport” og å komme på innkalling. Men hvor flink har du tidligere vært på å lære valpen å jobbe? Eller å engasjere seg i belønninger?

En liten valp er takknemlig å trene. Den gjør alt for å være sammen med oss og tørr ikke forsvinne langt vekk. Når derimot valpen blir en langbeint unghund med utforskertrang og begynnende jaktlyst, er situasjonen en annen. Vi blir mindre interessante, belønningene våre mindre verdt og miljøet mye morsommere. Om vi i valpetiden har sørget for å lære hunden å jobbe for å få, å engasjere seg i belønninger og å jobbe for avstandsbelønninger, vil vi greie å unngå de værste konfliktene når den blir unghund.