Belønningsutvikling

Et ord vi ofte treffer på i hundetreningsverden er Belønningsutvikling. Det snakkes om at det er viktig med utvikling av belønninger og det holdes egne kurs i belønningsutvikling. Men det er ikke så lett å få grep om hva det egentlig er og hvordan man får det til. Vi kan definere begrepet slik:

Belønningsutvikling er å bruke belønningene dine på en slik måte at de øker i verdi hos hunden. 

Belønningsutvikling er altså alt du gjør som fører til at hunden vil ha belønningene dine litt sterkere og vil ofre litt mer for å få dem i framtiden. Det betyr at både introduksjon av nye belønninger, endringer i følelsene knyttet til en belønning, øket bruk av en belønning, begrensninger i bruk av en belønning og fjerning av andre alternativer kan være belønningsutvikling.

Å finne belønninger

Den viktigste og enkleste måten å utvikle belønninger på er sett fra vårt perspektiv som førere. Det er nemlig å utforske hva hunden vår egentlig liker å gjøre, spise og leke med. Setter den større pris på ost enn pølse? Liker den best å fange godbitene i lufta eller å jage dem i hånden? Tenner hunden til om du legger på lydeffekter i belønningen? Liker den å bære ting rundt selv eller er den mest glad i å kampe med leker? Setter den egentlig pris på å bli klappet på hodet eller synes den det er best å bli klødd på halerota. Er den glad i å bruke nesa i bakken, løpe løs eller hoppe i vannet? Det er bare din egen fantasi som setter grenser på hvordan du kan gjøre belønningene interessante og verdifulle for hunden. Og for hver gang du bruker dem og hunden opplever det som positivt øker du den framtidige verdien av dem. Altså belønningsutvikling. 

Klassisk betinging

Følelsene som utløses hos hunden når du tar fram en belønning er et resultat av hundens tidligere erfaringer med den samme belønningen. Denne klassiske betingingen må vi være spesielt oppmerksom på når vi introduserer nye belønninger for hunden og når vi trener valpen eller unghunden. Om vi i starten er flinke til å bruke belønningene våre når hunden er i den sinnstemningen vi vil ha vil vi senere kunne bruke belønningene for å utløse de samme følelsene hos hunden. For eksempel er det slik at om du vil at hunden skal ta i og gi alt når du tar fram en spesiell leke, må du i starten sørge for å kun ta fram den leken når hunden er aktiv, understimulert og det er stor sjanse for at den tar i og gir alt. Belønningsutviking kan altså også være å sørge for å bygge rett følelser til rett belønning. 

Begrense tilgang

En annen måte å utvikle belønningene på er å begrense tilgangen til dem. Om noe er vanskelig tilgjengelig eller kun er mulig å oppnå enkelte ganger vil verdien av det stige. For eksempel vil en hund som har fri tilgang på pølsebiter være mindre interessert i å jobbe for de samme pølsebitene i en treningsøkt. En belønning hunden får tildelt ofte vil på samme måte ha mindre verdi enn en belønning hunden tildeles sjeldent. Om vi vil øke verdien av en belønning kan det altså hende at vi må redusere bruken av den. Enten ved å belønne med noe annet i stedet eller rett og slett ved å trene sjeldnere og med færre repetisjoner. 

Øke bruken

Noen ganger fungerer det motsatt og verdien av belønningen øker med økende bruk. Et eksempel på dette er hunder som ikke er så interessert i å leke. Leken blir for hunden en oppgave den må utføre for å kunne fortsette med godisbelønningene. Mange trenere vil gjerne øke verdien av leken og prøver å gjøre dette ved å belønne aktiv lek med godis. Men resultatet blir ofte at hunden blir enda mer opptatt av godisen som kommer etterpå. Om man i stedet gjør det motsatt og kun belønner med lek en periode vil man ofte oppleve at verdien av leken i seg selv øker. Etter en periode vil man kunne veksle mellom godisbelønninger og lekbelønninger og fortsatt ha en hund som tar i og tydelig setter pris på leken.

Fjerne muligheter for alternativer

Belønningene våre er relative. Både etter hvordan hunden føler seg i øyeblikket og etter hvilke andre alternativer som er tilgjengelige. Å leke med deg kan for eksempel være en super belønning når det ikke er pølsebiter tilgjengelig, men når det er pølsebiter i en skål på bordet er det plutselig umulig å få hunden i lek. Når valpen er liten gjør vi det enkelt og sørger for at vi alltid engasjerer hunden i den belønningen som er mest interessant for den der og da. Men ganske raskt venner vi hunden til at de andre alternativene den sanser ikke er tilgjengelig, og at den eneste muligheten for å få belønning er å engasjere seg i det vi tilbyr. Hunden vil etterhvert gå raskere i gang i belønningen din med liv og lyst selv om den egentlig kunne tenke seg noe annet. Denne måten å utvikle belønningene ved å mentalt fjerne alternativene hos hunden kaller vi å lære hunden å engasjere seg i det vi vil. Dette er et tema vi går grundigere igjennom i kurset Effektive forsterkere 4 – Min belønning er best

Kanskje du kan finne nye og morsommere måter å bruke den samme belønningen på?

Kan det hjelpe å starte på nytt og bygge nye følelser rundt belønningen ved å kun presentere den når hunden er i den sinnstemningen du vil ha den?

Kan verdien av belønningen din økes ved å begrense hundens tilgang til den? Eller tror du verdien kan økes ved å bruke den oftere?

Vil det hjelpe dersom du lærer hunden at andre alternativer ikke er tilgjengelige og at belønningen din er det beste den kan få i øyeblikket?