Hva er selvkontroll?

I denne seksjonen av kurset fokuserer vi på én av strategiene for å håndtere feil i treningen, nemlig å fjerne belønningen. Selvkontroll handler om å lære hunden at den får tilgang til det den vil ha når den holder seg unna det selv. Dersom hunden prøver å ta fjerner vi tilgangen. 

Selvkontroll – it’s your choice – omvendt lokking – å jobbe under forstyrrelser – impulskontroll. Kjært barn har mange navn. Alt handler om at hunden har lært å selv holde seg unna det den umiddelbart vil ha. At hunden forstår konseptet selvkontroll og at det kan lønne seg å bremse og holde seg unna det man vil ha, er en viktig grunnferdighet i belønningsbasert fuglehundtrening. Dette bruker vi blant annet til å lære hunden å bli værende, å holde apportgjenstander, å kunne bli på plassen sin, å bremse når det letter fugl og når vi lærer den å vente på tur ved fot.

Hvorfor selvkontroll?

Selvkontroll handler om å gi hunden ansvaret for å holde seg i ro/bremse når det skjer noe spennende. Vi lærer hunden dette ved at tilgangen til det hunden vil ha kun er tilgjengelig dersom hunden utfører den atferden vi vil ha. I tillegg til å kunne bruke konseptet når vi lærer inn atferder som å holde fast, bremse eller holde en posisjon, har en godt innlært selvkontroll direkte innvirkning på RIOS. En hund som selvstendig setter på bremsene når det skjer noe er mye lettere å stoppe enn en hund som reagerer med å aksellerere kraftig.

Det er lett å bli opphengt i å få raske resultater når man gjør en øvelse. Når vi trener selvkontroll er imidlertid veien mot ferdig øvelse mye viktigere enn resultatet av ferdig trent øvelse. Vi tar eksempelet der vi har en hund som står, vi slipper en godbit på bakken og målet er at hunden skal sette seg for å få belønning. Om vi bare fokuserer på målet kan vi lære inn og utføre denne øvelsen på ulike måter. Vi kan bruke signal for at hunden skal sette seg og deretter belønne hunden når rumpa går i bakken. Vi kan trene på bestemmerollen vår ved å gå i mellom hunden og godbiten slik at hunden trekker seg tilbake og setter seg ned. Eller vi kan gi ansvaret til hunden og belønne hunden for at den trekker seg unna og setter seg uten noen innblanding fra oss. Alle disse tre øvelsene har det samme resultatet. Vi hiver en godbit og hunden setter seg ned. Ingen av dem er feil, og vi trenger både å ha en fungerende bestemmerolle, og et fungerende verbalt signal for at hunden skal sette seg. Om vi derimot skal trene hunden til å ta rette valg i en situasjon der vi ikke er i umiddelbar nærhet bør vi utforme øvelsen slik at vi belønner hunden for å selvstendig trekke seg unna det den vil ha. Vi må belønne selvkontroll.

Vi trener signal for sitt:


Belønningen kommer når hunden putter rumpa i bakken raskt etter at signalet er gitt.

Vi trener bestemmerollen:


Hunden prøver å ta belønningen, vi blokkerer hundens vei og hunden stopper/trekker seg unna. Belønningen kommer når hunden reagerer på vår bestemmerolle.

Vi trener selvkontroll:


Belønningen kommer når hunden trekker seg unna uten vår innblanding.

Når vi trener selvkontroll er det viktig med en høy grad av vellykkede repetisjoner. Om det blir mange repetisjoner der vi må inn å styre hunden eller stenge tilgangen til belønningen, blir øvelsen fort til en øvelse der vi trener på å utføre atferd på signal eller der vi trener på vår bestemmerolle.

Ord og uttrykk

Det er mange som bruker varianter av selvkontroll som en del av sin trening av fuglehunder og undervisning av hundeførere. Det er lett å bli forvirret og blande ulike teknikker sammen. Nedenfor finner du derfor en oversikt over viktige ord og uttrykk vi bruker i forbindelse med denne treningen, og hvordan vi definerer dem.

Selvkontroll

En innlært atferd der hunden har erfart at det lønner seg å holde seg unna det den vil ha.

Omvendt lokking

En teknikk der vi lokker hunden med en belønning, men om den prøver å ta belønningen fjerner vi den. Belønningen er altså kun tilgjengelig dersom hunden utfører atferden vi vil ha. F.eks. når vi trener bli sittende, holde fast apportobjekt, stå i ro, gå fot osv.

It’s your choice

Susan Garretts term for innlæring av selvkontroll gjennom blandt annet omvendt lokking. Beskrevet HER.

Forstyrrelsestrening

Trening der målet er å få hunden til å ignorere forstyrrelsene og jobbe videre som om de ikke er der. Ofte vil aldri hunden få tilgang til forstyrrelsene under treningen. All belønning kommer fra fører.

Miljøtrening

En type forstyrrelsestrening der miljøet er forstyrrelsene og vi venner hunden til å kunne oppholde seg og trene ulike steder.

Hjelpere i treningen

Alle signaler for atferd som er til stede i treningen, men som ikke skal være til stede når atferden er ferdig innlært. F.eks. å løfte hånden samtidig som vi sier SITT for å få hunden til å sette seg på avstand. Når atferden er ferdig innlært vil vi at hunden skal sette seg på signal SITT selv om vi ikke løfter hånden.

Selvkontroll skiller seg altså fra forstyrrelsestrening ved at når vi trener selvkontroll jobber vi med en fristelse hunden vil ha og som oftest kan få. Under forstyrrelsestrening jobber vi med fristelser og forstyrrelser hunden ikke vil få tilgang til, og ikke nødvendigvis vil ha heller. Hensikten er å lære hunden å ignorere forstyrrelsene. Om vi fokuserer treningen av fuglehunden rundt å ignorere forstyrrelser vil treningen bli veldig ulik det som skjer ute i terrenget når vi er på jakt. På jakt og trening jobber nemlig hunden for å få tilgang til alle fristelsene i miljøet. Forskjellen mellom treningen og det som skjer i terrenget blir for stor og treningen vil få liten overføringsverdi. Arbeidet med å utvikle hundens selvkontroll handler derimot om at hunden skal kunne holde seg unna det den vil ha for å få tilgang til det. Fokus for hunden vil bli “hvordan skal jeg få tilgang til det jeg vil?”. Treningen blir mer sammenlignbar med det som skjer når vi er i terrenget og overføringsverdien blir større.

Hvilke atferder har du jobbet selvkontroll med? Skiller du mellom hvilke økter du trener signal, hvilke økter du trener bestemmerollen og hvilke økter du trener selvkontroll?