Hva er kriterier?

Et kriterium er i hundetrening det du bestemmer at hunden må gjøre for å oppnå belønning i en gitt repetisjon. Altså det som må skje for at du gir belønningssignal. Kriteriet kan være definert som en spesifikk bevegelse, noe som skal skje over tid, noe som skal skje innen en gitt tid etter et signal, eller som en rekke hendelser etter hverandre. Kriteriet ditt for en gitt repetisjon av atferden “sitt” kan for eksempel være:

Mens målene våre definerer hvordan atferden skal se ut når den er ferdig, beskriver kriteriene hvilke steg vi tar på veien for å forklare hunden hva vi vil oppnå. Akkurat som målene og delmålene skal kriteriene vi setter både være detaljerte og positivt formulerte. På den måten fokuserer vi lettere treningen rundt hva vi vil hunden skal gjøre, og unngår å bruke tid på atferder vi ikke vil ha. Hvilke kriterier vi setter i treningsøkten styrer både retningen og progresjonen i treningen. 

Når du gjør det vanskeligere for hunden å oppnå belønning fra en repetisjon til en annen heter det at du øker kriteriet, men når du gjør det enklere for hunden senker du kriteriet. For å få framgang i treningen må vi over tid øke kriteriene fra det hunden klarer å gjennomføre nå, til det som er målet ditt.

Om du trener hunden din uten å ha klare kriterier for hva hunden skal gjøre for å oppnå belønning, vil du lett belønne litt ulike atferder i hver repetisjon. Og siden det er slik at vi får det vi forsterker vil du, om du belønner litt av hvert, få litt av hvert. 

Eksempel: Eirik trener LV Flikkflakk til å bli sittende under forstyrrelser. Når hunden setter seg frivillig foran Eirik gjør han en liten forstyrrelse (som å bevege seg selv eller lokke litt med en hånd med godbiter). Greier Flikkflakk å bli sittende når Eirik forstyrrer gir Eirik hunden en av godbitene. Eirik har et veldig tydelig kriterium for å belønne “bli sittende”. Kun når Flikkflakk greier å ha alle fire bein helt i ro under forstyrrelsene, og når han greier å lene seg tilbake i det Eirik kommer med godbiten, får hunden lov til å spise. Siden kriteriet for utførelse er så spesifikt sørger Eirik for å regulere vanskelighetsgraden på forstyrrelsene og miljøet slik at Flikkflakk allikevel har opp mot 100 prosent vellykkede repetisjoner i treningsøkten. 

I denne situasjonen kunne en trener som var mindre erfaren en Eirik lett ha belønnet hunden for litt ulike atferder. Noen ganger for at hunden satt helt stille, noen ganger for at hunden løftet labbene, noen ganger for at hunden strekker seg mot belønningen og reiser seg opp. Dette ville gitt en hund som har en forståelse for at “bli sittende” er en mengde ulike versjoner av atferder, og kanskje til og med at det ikke er så viktig å bli sittende dersom fristelsene kommer nærme nok. 

Siden vi får akkurat det vi forsterker vil vi, når vi belønner en stor variasjon i en atferd, få en atferd med mange variasjoner. Og kanskje noen av disse variasjonene er noe du tydelig ser at du ikke vil ha. For eksempel en hund som reiser seg helt opp. Det mange gjør i den situasjonen er å da påpeke for hunden at det er feil. Personen vil altså straffe hunden for noe den tidligere er belønnet for. Det blir plutselig veldig forvirrende å være hund. 

Med uklare kriterier blir det både vanskelig for deg å bestemme om en repetisjon skal belønnes eller ikke, og vanskelig for hunden å forstå hva den blir belønnet for. Jo klarere kriterier du har jo lettere blir det for deg å drive treningen framover. Under trening bør du derfor til enhver tid kunne svare på hva som er kriteriet for belønning i neste repetisjon. 

Neste gang du trener gjør du en liten øvelse: Si høyt til deg selv hva hunden må gjøre for å oppnå belønning i kommende repetisjon. Sørg for å belønne hunden dersom den oppnår kriteriet ditt. 

Greier du å beskrive kriteriet slik du vil at hunden skal utføre atferden?