Frivillig atferd

Når vi vet hunden engasjerer seg i belønningene våre, og forstår konseptet med å jobbe for å få, kan vi begynne å trene fram spesifikke atferder. Det første steget er å sørge for at hunden kan utføre atferden uten noen påvirkning fra vår side, altså frivillig. 

Med frivillig mener vi at hunden skal både kunne utføre atferden, ha lyst til å utføre atferden, og at den utfører atferden uten at vi gir den noen signaler om hva de skal gjøre. Når hunden utfører en frivillig atferd med flyt gjentar hunden den frivillige atferden umiddelbart etter at den er ferdig med sin belønning, uten signaler eller tegn fra oss. 

For noen bryter konseptet frivillig atferd med hvordan de har lært inn signaler tidligere. For eksempel er det vanlig å lære valpen å sitte ved å føre en hånd opp over den slik at nesen kommer opp, rumpa går ned, og at vi gjentar ordet SITT mange ganger. Og for mange er det vanlig å lære HOLD FAST ved å legge inn en apportgjanstand i munnen på hunden og holde den der mens man roser. Dette er metoder som kan fungere fint, men hunden blir lett avhengig av den hjelpen vi gir den i innlæringen. Overgangen fra å kunne utføre atferden med massiv påvirkning fra oss til å gjøre atferden kun ved hjelp av et verbalt signal blir tung.

Det er flere fordeler med å lære hunden å utføre atferder frivillig med flyt før vi legger på signal:

Under har vi filmet tre eksempler på at hunden utfører frivillige atferder. To av dem utføres med flyt og vi ser en hund som både kan og vil utføre atferden som føres til belønning. I disse eksemplene er det på tide å gå videre til neste steg på innlæringsveien. Det tredje eksempelet viser en hund i innlæringsfasen. Den er tydelig usikker på hva som fører til belønning, noe vi ser  ved at den har lengre latenstid (tiden mellom belønning og oppstart ny repetisjon) og viser ulike atferder. Her må fører trene noen fler økter før hen kan avansere videre i innlæringsveien. 

Legg spesielt merke til at førerene i filmene ikke påvirker hunden på noen som helst måte utover å belønne rett atferd. Det er kun konsekvensen av utført atferd som får hunden til å gjenta atferden. Førerene lokker ikke, peker ikke, lager ikke lyder eller bruker signaler på noen måte for å få hundene til å gjøre noe. 

Eksempel 1) Frivillig sitt foran fører. Hunden kan fra før signalet HER som betyr at den kan reise seg og ta belønningen sin. Atferden utføres med flyt og hunden er klar for å gå videre med å generalisere atferden og å sette på signal. 

Eksempel 2) Apportering. Hunden kan fra før signalet TAKK som betyr at den kan slippe gjenstanden for å få belønning. Atferden utføres med flyt og hunden er klar for å gå videre med å generalisere atferden og å sette på signal. 

Eksempel 3) Å legge seg på plassen sin. Atferden er i startgropen. Hunden vet den oppnår belønning ved å gå til plassen sin men kan hverken legge seg ned eller bli værende der. Her må fører jobbe med å lære hunden å bli værende over lengre tid, å ikke gå ut av sengen før det blir gitt signal og å bli værende selv om fører går rundt i huset før hen kan begynne treningen med å legge signal på atferden. 

Å få fram atferd

Om man ikke er vant til å jobbe med frivillige atferder hos hunden kan det være vanskelig å forestille seg hvordan man går fram. En stor fordel er om du først har trent fram en hund som lett engasjerer seg i dine belønninger, og som har forstått konseptet med å jobbe for å få. Målet er en hund som utfører en atferd uten direkte påvirkning fra oss. Vi presser eller lokker ikke hunden til å gjøre noe, vi belønner hunden etter å ha utført atferden. Dette gir hunden kontroll over situasjonen og er den mest effektive måten å overføre verdien fra belønningen til atferden hunden gjorde. For eksempel blir hunden veldig glad i å gå til matten sin dersom den får mat når den går dit. For at denne overføringen av verdi skal skje er rekkefølgen viktig. Hvis vi kaster godbiter på matten for å få hunden til å gå dit bli ikke hunden like ivrig til å løpe til plassen sin når det ikke ligger godbiter der. Den vil mest sannsynlig vente på at du skal vise den at det er noe der før den vil bevege seg mot stedet. 

Det er flere måter å få atferden vi trener fram frivillig. Uavhengig av metode er det smart å legge til rette treningen slik at det i starten er veldig lett for hunden å gjøre rett. Om vi skal lære hunden å legge seg på en matte kan vi for eksempel være veldig nærme matten slik at sannsynligheten for at hunden tilfeldigvis går på matten er veldig stor. I tillegg trenger ikke kriteriet vårt i starten å være fullstendig øvelse. I stedet for å vente til hunden selv legger seg på matten, kan vi belønne at hunden tråkker på matten først. Når hunden har skjønt at den får belønning for å tråkke på matten kan vi holde igjen belønningen og øke kriteriet til for eksempel å stå med alle fire beina på matten. Det å øke kriteriene på denne måten slik at vi gradvis kommer nærmere den atferden vi vil ha kalles shaping. Shaping bruker vi på mer kompliserte atferder der hunden ikke umiddelbart gjør hele atferden med en gang. Metoden kan brukes med både veldig mye og veldig lite tilrettelegging. Jo mindre vi tilrettelegger for rett resultat, jo større krav setter vi til hundens forkunnskaper og trenerens ferdigheter.

En annen måte å få fram rett frivillig atferd på, kaller vi å fange atferden. Altså å belønne når atferden bare skjer. En hund som har lært konseptet med å jobbe for å få, vil straks prøve å finne ut hva den gjorde som fikk oss til å belønne. Vi fanger som regel enkle atferder som for eksempel sitt. Dette er eksempel på en atferd der hele atferden vi er ute etter oppstår med en gang. Men også mer kompliserte atferder kan fanges. En mye brukt metode for å lære apportering er å fange atferden når hunden prøver å få deg med på lek. Mange hunder prøver å få litt aktion om kvelden ved å levere leker, sokker eller andre gjenstander til oss når vi sitter i ro. Om vi belønner dette masse når hunden kommer med gjenstanden, vil vi etterhvert lage en hund som kommer til oss med gjenstander for å få belønning. Altså en apportør. Forutsetningen for dette er at vi greier å gjøre belønningen mer verdifull en gjenstanden i seg selv, slik at gjenstanden blir levert for å få noe annet.

En tredje måte å få fram en atferd frivillig på er å lokke fram atferden. Altså at vi lar hunden følge en belønning til den er i en posisjon der vi vil ha den. Når hunden har gjort det flere ganger fjerner vi gradvis hjelpen fram til hunden gjør atferden uten påvirkning fra oss. Selv om lokking virker enkelt er det faktisk den vanskeligste metoden å få til bra. Dette er fordi det er så mye vanskeligere enn man skulle tro å fjerne hjelpen. En utfordring er at hunden lett ikke starter atferden uten påvirkning. Som for eksempel om vi kaster godis til matten for å få hunden til å gå dit. Hunden har ingen intensiver for å gå til matten når det ikke er belønning der. Eller om vi alltid tar fram en leke og vifter med den for å få hunden til å komme på innkalling. Om vi ikke har leken framme ser ikke hunden noe poeng med å komme. En annen utfordring er at hunden ikke forstår hva vi vil når hjelpen fjernes. Om hunden har lært å sette seg ved at vi fører en godbit over og bak hodet dens tenker den aller mest på hvor godbiten er og ikke hva den gjør med kroppen. Veien fra å følge en godbit til å forstå at godbiten er et resultat av atferden blir lang. Allikevel er lokking et finfint hjelpemiddel å bruke i enkelte tilfeller, og gjerne sammen med andre metoder. For eksempel kan vi belønne at hunden tar initiativ til å gå mot matten ved å kaste belønningen til matten slik at den ender opp der. Hunden tråkker ikke på matten frivillig, men den utfører atferden “bevege seg mot matten” frivillig. Dermed blir de neste repetisjonene enklere. Eller vi kan belønne en innkalling med å lokke hunden inntil oss de siste 10 meterne. Vi belønner hunden for at den kommer mot oss ved å vise den belønningen og lokke den inn de siste 10 meterne. Er vi flinke til å fjerne hjelpen eller det ikke gjør noe om hjelpen blir en del av signalet kan vi også lokke hele atferden. Som for eksempel om vi skal lære hunden å snurre eller gå sikk sakk mellom beina våre. Allikevel skal vi være påpasselige på at hunden tilbyr en eller annen form for initiativ før vi starter en repetisjon. For eksempel ved å ta kontakt med oss.

I praksis bruker vi ofte en kombinasjon av å legge til rette, shape, lokke og fange atferder. Hvilke teknikker vi bruker avhenger av hva slags hund vi har og hvor lett den har for å utføre atferdene vi vil ha fram. I starten kan det å få fram frivillige atferder være vanskelig for både hund og trener. Hunden er vant til å bli fysisk håndtert og lokket inn i posisjoner, og eieren er vant til å bruke kropp, stemme og hjelpemidler for å få hunden til å utføre atferder. Men med litt tålmodighet, mye belønning og med trening av enkle atferder først, vil dere raskt få til konseptet med å tilby og belønne frivillige atferder.

Flyt på frivillig atferd

Hundetrening handler ikke bare om å få hunden til å gjøre det vi vil, men å øke sannsynligheten for at hunden gjør det (på nytt, raskere, bedre, mer pålitelig) i neste økt. Derfor fortsetter vi å belønne hunden for å vise frivillig atferd helt til den har flyt på atferden. Dette vil si at hunden både vet godt hva den skal gjøre for å få belønningen, og at den har lyst til å gjøre det. Vi sier at en atferd har flytnivå når hunden gjør det korrekt, at det ser lett ut når hunden gjør det og at hunden gjør det uten betenkningstid.

Hunden skal altså både ville og kunne gjøre atferden før vi går videre til neste trinn. Om hunden vil men ikke kan, vil vi se en hund som prøver, men ikke gjør det helt rett. F.eks. en hund som prøver å legge seg i stedet for å sitte, eller en hund som kommer helt inn til oss og setter seg når vi trener på sitt på avstand. Om hunden kan, men helst ikke vil, ser vi en hund som gjør atferden langsomt, som kanskje må ha mye hjelp eller tilrettelegging og som bruker lang tid mellom repetisjonene. I begge tilfeller må vi jobbe mer med frivillig atferd på enklere nivå før vi øker vanskelighetsgraden eller legger på signal. 

Og om du har det, hvor kravstor er du på kvaliteten på atferden før du legger på signalet? Kan det tenkes at du legger på signalet for tidlig? Eller er du en av de som aldri blir fornøyd og sjeldent får atferder under signalkontroll?