Kriterier for bli sittende

“Bli sittende” trener vi ved å forsterke at hunden blir værende i sitt til vi gir signal om noe annet. Hunden setter seg, vi presenterer en forstyrrelse, hunden velger å bli sittende, vi belønner. Vi forsterker altså at hunden velger å holde rumpa i bakken når miljøet rundt endres. Nå kan vi enten presentere en ny forstyrrelse eller vi kan løse ut hunden fra posisjonen med et frisignal. 

Selve “å sette seg ned” gjør hunden uten noen form for forstyrrelser. Trener vi bli sittende gjør vi det så lett som mulig å sette seg ned, mens vi øker vanskelighetsgraden i å bli sittende. 

Forsterkeren kan være en godbit eller leke, men for den ferdig trente fuglehunden vil som oftest forsterkeren være det å komme seg videre. Å få hente felt vilt, å få apportere gjenstand den har sett blitt kastet, å få utrede eller å få jakte videre er alle belønninger som får en motivert fuglehund til å ville ha rumpa i bakken til annet signal blir gitt. Ved å som oftest gå fram til hunden å ta fysisk kontakt med den før vi gir frisignal forebygger vi misforståelser og tjuvstarter i disse situasjonene. Å bli sittende blir en form for innkalling av fører. Trener vi med hunden nær oss og med enklere belønninger kan vi med fordel variere belønningsplasseringen og noen ganger sende hunden mot belønningen. 

Hva er dine kriterier?

Kriteriene du setter for hvordan hunden skal bli sittende for å få belønning bør være klare og tydelige. Med uklare kriterier blir det både vanskelig for deg å bestemme om en repetisjon skal belønnes eller ikke, og vanskelig for hunden å forstå hva den blir belønnet for. Du bør blant annet ha klart for deg hvor mye hunden får bevege beina, hvor mye den får bevege hodet og hvor i ro den skal sitte med resten av kroppen for å oppnå belønning for repetisjonen. 

Samtidig må vi tenke litt praktisk på det og se det i sammenheng med hva som skjer i de situasjonene vi har bruk for at hunden blir sittende. F.eks. om hunden har satt seg men det skytes og felles fugl i retning bak ryggen på den, har den da lov til å snu seg for å markere fallstedet? Eller om underlaget er skikkelig kaldt og vått, er det da lov for hunden å reise på rumpa om den blir kald? Hva med om hunden blir presentert for en forstyrrelse den ikke før har vært borti, og så løfter en framfot men blir ellers sittende. Vil du belønne dette?

Når vi trener hunden må vi hele tiden tenke på hvilken handling som bringer oss nærmere målet. Og selv om alle de tre eksemplene ovenfor er situasjoner der hunden bryter kriteriet, kan det godt hende at sannsynligheten for at hunden blir sittende i neste repetisjon er større om vi belønner disse repetisjonene enn om vi lar være. Det hele kommer an på hva slags hund du har. Hvor lett hunden øker i stressnivå, hvor gammel hunden er, hvor mye du har trent bli sittende tidligere og hvilke andre erfaringer hunden har, er med på å bestemme hva som er rett for din hund. Litt grovt sett vil vi gjerne belønne gode valg og gode intensjoner. Altså at hunden prøver å gjøre rett. Jo flinkere du blir som hundetrener og jo mer erfaring du får med å trene din hund, jo enklere blir det for deg å se når du skal belønne repetisjoner som ikke er perfekte.

Kriteriene til R+Gundogs

Under har vi presentert kriteriene vi forholder oss til her i R+Gundogs. Disse kriteriene er klare og tydelige å forholde seg til både for fører og hund, og når vi tørrtrener (utenfor situasjoner med apportering eller fugl) bli sittende er disse kriteriene absolutte. Det betyr at vi legger opp treningen slik at hunden klarer å utføre atferden etter de kriteriene vi har satt for belønning. 

Hunden skal sette seg frivillig


Når vi trener “bli sittende” jobber vi ofte i grenseland av hva hunden kan. Altså er det stor sjanse for at hunden kommer til å gjøre feil. Disse feilene vil vi ikke knytte til et signal vi senere skal bruke i absolutte situasjoner. Derfor setter vi ikke signal på atferden før vi er helt sikker på at hunden kommer til å bli sittende helt til vi gir signal for at den kan reise seg. Men det betyr ikke at du ikke kan lokke hunden ned i sitt ved å holde armene til magen eller holde en godis i hånden.

Frivilligheten gir oss også indikasjoner om hvor villig hunden er til å være med oss å trene. Om hunden ellers er god til å sette seg frivillig, men i situasjonen du er ikke er interessert i å utføre atferden eller være med å trene, bør du ta dette som et tegn på at treningen er for vanskelig eller ubehagelig. 

Hunden skal bli sittende frivillig


Vi vil heller ikke gi noe signal for at hunden skal forbli i sitt etter at den har satt seg ned. Faktisk bruker vi ikke BLI som signal i det hele tatt. Vårt regelverk er bygd opp rundt at en atferd kun slutter når hunden får signal om noe annet. Har hunden satt seg ned skal den ikke behøve å ha flere signaler for å bli sittende. Så på samme måte som vi hadde forventet at hunden ble sittende etter at vi har gitt signalet SITT, vil vi forvente at hunden blir sittende etter at den har satt seg frivillig. Med en ung eller utrent hund vil vi kanskje hjelpe den ved å gi en godbit for at hunden setter seg og så fortsette treningen med bli sittende. Men en eldre hund vil ikke behøve dette. Den kjenner igjen treningssituasjonen og forstår godt forskjellen mellom at den tilfeldigvis setter seg ned (og kan bevege seg som den vil) og at den setter seg frivillig ned under trening (og må forholde seg til våre kriterier for bli sittende). 

Hunden skal sitte med alle fire beina i bakken


Alle fire potene og begge hasene skal være i kontakt med bakken gjennom hele repetisjonen. Å løfte en framfot er utenfor kriteriet, å lene seg fram til hasene løftes er utenfor kriteriet. Dette kriteriet har vi satt fordi det er veldig svart hvitt og utrolig enkelt for oss som trenere å forholde oss til. Og er det soleklart for oss, blir det også soleklart for hunden. Det vanskeligste her er kanskje å legge treningen på et slik nivå at 80% av repetisjonene ikke er vanskeligere enn at hunden overholder dette kriteriet. 

Hodet skal være over skulderhøyde


Vår erfaring er at om vi tillater at nesa går ned mot bakken vil mange hunder lett starte å utrede før vi gir signal for det. Og med nesa i bakken vil det også være vanskeligere for hunden å få med seg hva som skjer ellers. Vi tillater derimot at hunden vrir på hodet og ser seg rundt. Dette er viktig for å gi hunden mulighet til å få med seg hva som skjer og mulighet til å markere et eventuelt fall eller kast. 

Hunden skal ha kort hals når du belønner eller gir frisignal


Dette kriteriet gjelder kun når du løser ut hunden eller gir den en godbit, og er med på å forebygge at hunden reiser seg for å ta belønning. Om hunden strekker seg mot belønningen holder du rett og slett belønningen tilbake til hunden lener seg tilbake og retter seg i nakken. Sørg også for å sende hunden på apport eller ut i søk kun når hunden sitter tungt på rumpa med kort nakke. 

Hunden skal være engasjert og forventningsfull


Viser hunden mange tegn på ubehag som gjesping, vrir hodet vekk fra situasjonen, overdreven pesing eller slikker seg mye rundt munnen trener du på for høyt nivå. Å presse hunden litt innimellom er ikke på noen måte krise, og vi ser ofte hunder som viser små dempende signaler for eksempel etter det har lettet en fugl. Men sørg da etterpå å senke kriteriene og jobbe på et nivå der hunden er trygg og selvsikker. 

Helst vil vi at hunden skal sitte med høyt hevete ører, lukket munn, være engasjert og konsentrert i treningen og enten se mot forstyrrelsen eller på fører for å vente på belønning eller nytt signal. 

Hunden skal løse raskt ut på signal


Når du gir frisignal for at hunden får gjøre noe annet, eller gir signal om å utføre en annen atferd skal hunden reagere raskt og med kraft. Dersom hunden din er nølende når du ber den gå fram har du enten trent for vanskelig, forsterket for mye bli sittende uten å belønne å løse ut, eller tidligere straffet hunden for å reise seg slik at den er redd for at du blir sur igjen om den reiser seg nå. Balanser treningen din bedre.

Om du har eldre trente hunder, hvilke kriterer har du brukt for å trene bli sittende med dem?

Og har du en yngre utrent hund, hvilke kriterier setter du for å belønne “bli sittende” med den?