Lett å gjøre rett
Hunden vår kan nå de grunnleggende ferdighetene for å apportere. Den kan plukke opp gjenstander fra bakken, bære det i et fast og stødig grep og avlevere det kontrollert til oss. Under denne innlæringen har vi vært påpasselige med å legge kriteriene på et slikt nivå at det har vært lett for hunden å gjøre rett, vi har belønnet godt og sørget for at hunden har vært motivert for oppgaven før vi starter.
I det vi flytter oss utendørs og apporteringen blir mer lik det hunden skal gjøre som utlært, har vi en tendens til å bli mindre opptatt av å legge opp til at hunden gjør rett. Treningen endrer karakter fra å være motiverende for hunden, til å bli kravfull og kjedelig. Når dette skjer blir hunden mer oppmerksom på miljøet og eventuelle andre aktiviteter tilgjengelig. Løsningen på dette er å sørge for at vi fortsetter å jobbe med fokus på engasjement og forståelse, og fortsetter å øke kriteriene i små steg, selv om det vi ber hunden nærmer seg ferdige øvelser.
Fart forebygger feil
Nøling i opptaket er en typisk feil som oppstår når hunden skal plukke en ny type apport, apportere i et nytt miljø eller skal plukke gjenstander på lengre avstand fra fører. Når dette skjer begynner vi gjerne å snakke til hunden, enten ved å gi den flere signaler for å plukke opp eller ved å kjefte på den for å få den til å slutte å nøle. Dette fører ofte til at hunden blir avhengig av flere signaler for å plukke opp gjenstander, eller at hunden ikke plukker gjenstander når vi ikke ser den.
En annen vanlig feil er at hunden ser større verdi i å løpe ut etter apporten enn å komme inn igjen. Dette kan føre til mange følgefeil som at hunden blir avhengig av at vi roper eller roser for at den skal komme tilbake, at den ikke kommer i det hele tatt om vi ikke kan se den når den plukker opp apporten, at den bytter apporten mot en annen, tygger eller blir distrahert og slipper på veien inn.
Den beste måten å forebygge slike feil er å sørge for at hunden har skikkelig stor verdi for rett atferd. Ved å jobbe isolert med raske grep og fart i innkomsten øker vi engasjementet til hunden og reduserer dermed sjansene for at den blir distrahert eller forstyrret av miljøet.
Forståelse for rett atferd
Selv om vi kommer langt med fart og høy motivasjon for rett atferd, så handler apportering om rett balanse mellom engasjement og forståelse. Engasjement skaper vi ved å lage øvelser med mye fart og høyverdige belønninger. Forståelse skaper vi ved å lære hunden å gjennomføre en apportering korrekt selv når noe annet lokker mer.
I øvelsene der vi bygger forståelse bruker vi en godbitskål eller utlagt leke som forstyrrelse. Disse forstyrrelsene forbereder hunden til å takle alle fristelser som kan distrahere den fra oppgaven. Det kan være at hunden heller vil jakte enn å apportere, at hunden heller vil hente en mer verdifull apport i en annen retning, det kan være en oppflukt og/eller et skudd mens hunden er på vei inn med apporten eller det kan være folk eller hunder i nærheten. I tillegg til å lære hunden å utføre apporteringen korrekt selv om disse distraksjonene er tilstede, handler forståelse for oppgaven også om å utføre en korrekt apport for å få tilgang til disse distraksjonene. Vi lærer hunden å jobbe for å få tilgang til høyverdige eksterne belønninger.
For mange hunder er det vanskeligere å utføre en oppgave under forstyrrelser når den vet den har mulighet til å tilgang til dem. Forstyrrelsene endrer karakter fra å bare være distraksjoner i miljøet til å bli mulige ekstrene belønninger. En viktig oppgave for oss som hundetrenere blir da å legge opp til rett og lære hunden å først jobbe for avstandsbelønninger og eksterne belønninger med lavere verdi. Vi må identifisere andre “godbitskåler” i hverdagen og på jakt, og så bruke disse for å forsterke korrekt apportering. Å gå ut døra, å snuse i grøfta, å få løpe løs, å få trekke på ski eller sykkel, å få svømme, å få hilse eller andre atferder som står høyt på hundens prioriteringsliste, er alle forsterkere vi kan bruke for å forberede hunden på å kunne apportere for å jakte videre eller å utrede.
Før vi ber hunden om å apportere for å få høyverdige eksterne belønninger skal vi være temmelig sikre på at hunden utfører atferden korrekt slik at vi ikke ender opp med å belønne dårlige atferder eller ender i konflikt med hunden i en situasjon vi ikke kommer ut av.
En fin kriterieplan å følge for å lære hunden å apportere for høyverdige eksterne belønninger som å få løpe løs eller jakte er denne:
- Hunden kan selvstendig plukke, tygge og svelge en godbit du holder i din utstrakte hånd
- Hunden kan ta i mot, tygge og svelge tre godbiter etter hverandre uten latenstid
- Hunden tar frivillig kontakt for å ta i mot, tygge og svelge 1-3 godbiter etter hverandre uten latenstid
- Hunden gjør 1-3 håndtarget for godis når du holder fram hånden etter at den har tatt frivillig kontakt med deg
- Hunden kan gripe en gjenstand du holder i hånden og avlevere denne til din hånd og deretter spise en godis
- Hunden kan gripe en gjenstand du holder i hånden nær baken, løfte denne og avlevere denne til din hånd for deretter å spise en godis
- Hunden plukker en gjenstand som ligger ved dine føtter og avleverer denne til din hånd for å få spise en godis