Spontanapport

Denne metoden innebærer som navnet tilsier at vi belønner hunden når den spontant finner en apport med hjelp av nesen. Fordelen med denne metoden er at vi ikke bruker noen påvirkning som må fades ut senere. Hunden kan heller ikke gjøre “feil” siden vi ikke har gitt noe signal. Avhengig av hundens preferanser og årstid kan vi enten gjemme en apport i vegetasjonen og slippe hunden for å se hva den gjør, eller vi kan føre hunden i bånd og gå en tur med den forbi der vi har gjemt apporten. Er det båndtvang eller vi har en hund som ellers ville dratt ut i et stort jaktsøk er det en klar fordel å ha hunden i bånd.

Spontanapporten er en fin “diagnostisk test” som gir oss feedback på hvor stor verdi hunden ser i å apportere. Hva hunden gjør når vi ikke har gitt den noe signal gir oss ærlig tilbakemelding på hva som fungerer og hva vi må trene mer på. Har vi en hund som vi tror er en ganske naturlig apportør av vilt kan du også bruke denne metoden når vi skal introdusere forskjellige viltslag. Hva gjør hunden når den får ferten av de? Følger den opp ferten og undersøker? Plukker den opp apporten? Kommer den inn med den? Det er suverent å ha en hund som under jaktsøket spontant apporterer død fugl som andre jegere ikke har funnet.

Spontanapport er også en god metode for hunder som har en tendens til å jakte mye med øynene og som kan ha blitt avhengige av å ha sett at apporten har blitt lagt ut.