Eksempler

I denne leksjonen kommer Thomas med eksempler på hvordan størrelsen av de ulike rollene vi har ovenfor hunden påvirker relasjonen og hvordan hunden fungerer. 

TSB-modellen er som nevnt en tankemodell som hjelper oss å bli bevisst på hvor ofte vi går inn i hver enkelt av rollene. I praksis glir ofte rollene over i hverandre. For eksempel kan vi veksle mellom alle tre rollene i samme øvelse. Når vi setter hunden i pausestilling mellom våre ben kan vi først gå inn i bestemmerollen når vi bestemmer at hunden skal være i ro. Når hunden sitter rolig uten å stritte i mot inviterer vi til samarbeid gjennom å gi den værsågod til en godbit som ligger på bakken foran den. Og når den slapper av og vi hviler sammen har vi gått inn i trygghetsrollen.

For ulike hundetrenere finnes det ulike variasjoner av hvor stor de tre ulike rollene er i forhold til hverandre. Det er heller ikke én fasit for den perfekte relasjonen som er den “beste” eller “riktige”. Det er like mange varianter som det finns hunder og førere. Det som er interessant er om du og hunden trives sammen og om det fungerer for dere.

Hvor stor er hver rolle i forholdet mellom deg og din hund?

Eksempel 1) Stor trygghetsrolle, stor samarbeidsrolle, men liten bestemmerolle
Hunden jobber bra for belønninger og er veltrent. Men når det er noe annet som lokker den, kan den velge bort samarbeidet. Den stikker iblant bort til andre hunder eller tar seg en runde etter en fugl. Selv om samarbeidet som regel fungerer, gjør det ikke det i alle situasjoner når fristelsene blir for store. Om eieren lærer seg å gå inn i bestemmerollen, setter grenser for hunden og får den til å avbryte når den velger bort samarbeidet, kommer også samarbeidet til å bli bedre. Ved å lukke noen dører og sette opp regler for hva som ikke er lov blir det lettere for hunden å velge samarbeidet. Belønningene kommer til å fungere bedre når hunden ikke kan velge fritt mellom hunder, fugler og førerens belønninger. Fordi trygghetsrollen er stor og solid kommer ikke fornuftig grensesetting til å påvirke relasjonen negativt, snarere tvert imot.

Eksempel 2) Stor trygghetsrolle, liten samarbeidsrolle, stor bestemmerolle
Ofte er ikke hunden i en slik relasjon vant til å jobbe for belønninger, men relasjonen fungerer likevel godt takket være den store trygghetsrollen. Når bestemmerollen er betydelig større enn samarbeidsrollen kan det gjøre at hunden blir mer opptatt av å være til lags enn å jobbe for å få. Dermed blir belønningene ineffektive og samarbeidsrollen må utvikles over tid. Om vi vil konvertere en slik hund til belønningsbasert trening får vi tenke etter om vi har satt opp så mange forbud at vi går inn i bestemmerollen unødvendig ofte. Vi får velge våre strider, planlegge treningen og begynne enkelt med å bygge opp samarbeidsrollen gjennom å utvikle belønningene. Det viktigste for å skape endring er å begynne med oss selv og vår rolle i relasjonen.

Eksempel 3) Liten trygghetsrolle, liten samarbeidsrolle og stor bestemmerolle
Her er det mest bare forbud, lite samarbeid og trygghetsrollen er heller ikke særlig stor. I denne relasjonen stiller eier store krav på hunden og har selv liten forståelse for hundens atferd og behov. Hunden får bare beskjed om hva den gjør galt, har ikke lært hva den skal gjøre og har heller ikke lært at den kan stole på eieren. Hunden kan bli utrygg og ta avstand fra eieren. En hund som er litt myk og forsiktig tør ikke utfolde seg og komme til sin rett i en slik relasjon. En mer selvsikker hund, gjerne kombinert med stor jaktlyst, kan gjerne begynne å jakte på egenhånd fordi den ikke har lært å samarbeide med føreren. For å bygge opp en bedre relasjon til en slik hund må vi først bygge opp en solid trygghetsrolle før vi begynner å utvikle samarbeidsrollen.

Eksempel 4) Liten trygghetsrolle, liten samarbeidsrolle, liten bestemmerolle
Dette er typisk for en veldig ung relasjon, for eksempel en hund vi akkurat har kjøpt og ikke rukket å bli ordentlig kjent med. Her må vi rett og slett bygge en god relasjon fra bunnen gjennom først bygge opp trygghetsrollen, deretter samarbeidet og bestemmerollen.

Hvor mye trenger du å bestemme?

Hvor mye vi trenger å bestemme over hunden handler mest av alt om hvilke metoder vi trives med og har kunnskap om.  I tillegg er det forskjeller mellom hundene. Noen hunder er så myke at de er lette å styre bare ved å bestemme over dem, nesten uten at vi faktisk lærer dem hva de skal gjøre. Andre mer selvstendige hunder, gjerne med mye egen vilje, stor integritet og stor jaktlyst er ikke like enkle å bestemme over. Disse er ofte enklere å få resultater med ved å spille på lag i samarbeidsrollen, og lære hunden at det lønner seg å gjøre det vi ønsker uten å bruke så mye bestemmerolle. Er vi flinke og har erfaring med å overstyre hundens vilje gjennom å gå inn i bestemmerollen kan dette også fungere på disse hundene. Samtidig kan vi om vi er flinke og har erfaring med sammarbeidsrollen få dette fint til å fungere med de mykere hundene.

Uansett hvilken balanse vi liker å ha mellom samarbeids- og bestemmerollen, er det som regel nødvendig å sette noen grenser. Kan du bestemme over hunden og få den til å respektere din vilje i én situasjon, blir det lettere å få den til å gi seg i en annen situasjon. For eksempel om du bestemmer at hunden ikke får ruse frem til andre hunder eller mennesker, blir det ofte også lettere å få den til å  gå bak deg i bånd eller til å forholde seg rolig i oppflukt. Velg derfor dine strider med omhu og ta bare de du kan vinne.