Læring

I denne leksjonen snakker Thomas om to typer av læring og konsekvenser av atferd.  Læring defineres som relativt varig endring i atferd som følge av erfaring. Det må altså både være en endring på grunn av erfaring, og endringen må være varig. I den sammenheng kan det noen ganger være smart å trå litt tilbake når vi trener hunden å spørre oss selv: Lærer hunden noe nå eller er det bare jeg som får den til å gjøre det? Er det en varig endring i atferd eller bare noe som skjer akkurat nå? 

Operant betinging

Operant betinging er en type læring der atferden endres som følge av konsekvensene atferden har.

Om konsekvensene av en atferd ikke er ønskelige så vil sannsynligheten for at vi gjør atferden i framtiden minske, og om konsekvensene av atferden er ønskelige vil sannsynligheten for at vi gjør atferden i framtiden øke. Om vi tenker at vi for første gang skal skru av korken på en flaske har vi to muligheter; vi kan skru med, eller vi kan skru mot klokka. De første flaskene vi åpner må vi prøve oss fram begge veier for å teste hva som fungerer, men ganske raskt lærer vi å alltid åpne flaskekorken mot klokka. Konsekvensen av å skru korken med klokken er ikke ønskelig, det skjer ingen ting. Konsekvensen av å skru korken mot klokka er ønskelig, korken løsner. Sannsynligheten for at vi skrur korken riktig vei neste gang vi skal åpne en flaske øker, og etter mange nok repetisjoner åpner de fleste av oss en flaske på første forsøk. Når en atferd endres som følge av konsekvensene atferden har kalles det operant betinging.

Skjematisk kan vi dele konsekvensene av atferder i fire kategorier:

Dersom konsekvensen av atferden gjør atferden mer sannsynlig i framtiden, sier vi at atferden blir forsterket. Dersom atferden blir mindre sannsynlig i framtiden, sier vi at den blir svekket. (I atferdsanalytisk fagterminologi er svekking synonymt med begrepet straff. Ordet straff betyr rett og slett at en atferd har blitt mindre sannsynlig og har ingenting med vår daglige tolkning av ordet å gjøre.) Dersom vi tilfører noe til situasjonen kalles det for positiv. Dersom vi fjerner noe fra situasjonen kalles det for negativ. Dette er matematiske begrep som betyr at noe økes og reduseres, og har ingenting med bra og dårlig, eller snill og slem, å gjøre. 

All hundetrening handler om å øke eller minske sannsynligheten for atferd. Målet er å få ønsket atferd så sannsynlig som mulig og uønsket atferd så lite sannsynlig som mulig. Ved å kontrollere konsekvensene av hundens atferder kan vi lære hunden til å vise atferder vi liker i de situasjonene vi vil ha det.

Positiv forsterkning

(+R, positive reinforcement) oppstår når vi tildeler (positiv) hunden en belønning den er motivert for (f.eks. spise, løpe etter ball, løpe løs, svømme, søke, gripe, bære, hilse, trekke, oppmerksomhet, kos, se fugl osv.), OG atferden hunden gjorde når den fikk belønningen blir mer sannsynlig (forsterkning).

  • Hunden setter seg og den får mulighet til å spise. Hunden setter seg oftere neste gang i liknende situasjon.
  • Hunden tar øyekontakt med føreren og får beskjed om å jakte. Hunden tar oftere øyekontakt med føreren i liknende situasjoner.
  • Hunden løper etter etter en fasan og får tak i fasanen etter 20 meter. Hunden løper oftere etter fasan i liknende situasjoner.
  • Hunden har fuglearbeid, blir værende på setet og finner raskt en gjenligger. Hunden blir oftere igjen på setet etter fuglearbeid.
  • Hunden søker og finner rype i vierkratt. Hunden søker oftere gjennom vierkrattet når vi er på jakt.
Negativ straff/svekking

(-P, negative punishment) oppstår når vi fjerner (negativ) en belønning hunden er motivert for, OG at atferden hunden gjorde når vi fjernet belønningen blir mindre sannsynlig (svekking).

  • Hunden sitter og får mat, men reiser seg opp og maten slutter å komme. Hunden reiser seg sjeldnere fra sitt i samme situasjon senere.
  • Hunden søker på lavland og finner ikke fugl ute på stubben. Hunden søker sjeldnere over stubben i liknende situasjoner.
  • Hunden kommer på innkalling i fjellet og blir koblet så den ikke får jakte mer. Hunden kommer sjeldnere på innkalling i liknende situasjoner.
  • Hunden vender feil i vinden under søk og støkker fugl istedet for å ta stand. Hunden vender sjeldnere feil i vinden i liknende situasjoner.
  • Hunden kommer tilbake med en leke, du sier “takk” og legger vekk leka. Hunden kommer sjeldnere tilbake med leker.
Positiv straff/svekking

(+P, positive punishment) oppstår når vi tildeler (positiv) hunden ubehag eller setter hunden i en situasjon den vil unngå, OG atferden hunden gjorde da den opplevde ubehaget blir mindre sannsynlig (svekking).

  • Eier trener bli sittende og hunden reiser seg opp. Eier utøver kroppspress mot hunden ved å ta et skritt i mot hunden med hånden løftet over hodet. Hunden reiser seg sjeldnere opp i liknende situasjoner.
  • Hunden apporterer vingeskutt tiur og får både slag av vingene og blir bitt av fuglen. Hunden vegrer seg mot å apportere tiur i senere situasjoner.
  • Hunden får elektrisk støt første gang den jager sau. Hunden velger å gjøre noe annet enn å jage når den treffer sau ved senere anledninger.
  • Fido på 9 måneder og Lassie 8 år møtes ute. Når Fido lekent løper fram mot Lassie, stivner Lassie og stirrer på Fido. Sannsynligheten for at Fido løper bardust fram mot voksne hunder avtar.
Negativ forsterkning

(-R, negative reinforcement) oppstår når ubehaget opphører (negativ), OG hundens atferd når ubehaget ble fjernet blir mer sannsynlig (forsterkning).

  • Eier trener bli sittende og går mot hunden med hevet hånd når den er på vei til å reise seg. Når hunden setter seg ned igjen letter eier på presset ved å senke hånden, trekke seg tilbake og rose. Sannsynligheten for at hunden blir sittende i liknende situasjoner i framtiden øker.
  • Eier trener apport ved å tvinge en apportbukk inn i munnen til hunden. Hunden prøver å spytte ut apportbukken men eier bruker hendene sine til å holde hodet til hunden og hundens munn lukket. Når hunden slutter å kjempe i mot løsner eieren grepet rundt hundens snute. Sannsynligheten for at hunden slutter å kjempe i mot i liknende situasjoner i framtiden øker.
  • Fido på 9 måneder og Lassie 8 år møtes ute. Når Fido lekent løper fram mot Lassie, stivner Lassie og stirrer på Fido. Fido stopper, snur seg vekk og begynner å snuse i grøfta. Lassie slapper av i kroppen og slutter å stirre på Fido. Fidos atferd å stoppe og snu seg vekk ble negativt forsterket. Sannsynligheten for at at Fido trekker seg unna når Lassie spenner seg og stirrer i fremtiden øker.
  • Hunden løper etter fugl. Eieren brøler og løper etter hunden, hunden bremser og stopper. Eieren slutter å brøle og stopper opp. Sannsynligheten for at hunden bremser og stopper når eieren brøler neste gang øker. 
Utslokning/ekstinksjon

En forventet forsterker uteblir. Det skjer absolutt ingenting som konsekvens for at hunden utfører atferden. Hunden vil reagere ved å utføre mer atferd, bli mer intensiv og atferden øke i variasjon. En ekstinksjonsfrustrasjon. Hvis fortsatt ikke atferden blir forsterket vil den slukkes ut og vi vil få mindre av den. Det er dette som skjer når vi ignorerer atferd. 

Ekstinksjonsfrustrasjonen utnytter vi når vi former fram atferd hos hunden og når vi får hunden til å ta i mer når den utfører en atferd. Ved å slutte å belønne det hunden tidligere er belønnet for vil hunden reagere en liten periode ved å vise mer eller mer intens atferd som vi kan belønne. Det samme vil skje om vi ignorerer uønsket atferd som vi tidligere har forsterket. Hunden vil vise atferden kraftigere og med større variasjon før atferden reduseres i hyppighet. 

Hunden tigger ved middagsbordet og blir ignorert. Den reagerer med å pipe, gi labb, flytte seg nærmere og å legge hodet i fanget på familiemedlemmene rundt bordet etter tur. 

Det som ofte skjer i slite situasjoner er at eieren av hunden konkluderer med at “ignorering av atferd ikke fungerer” siden atferden øker i både intensitet og omfang etter kort tid. Men dersom man er klar over denne ekstinksjonsfrustrasjonen (og har tålmodighet til å stå i det) vil atferden reduseres i hyppighet etter en tid. Om det motsatte skjer og atferden i stedet blir forsterket ved for eksempel at noen rundt bordet går lei og gir hunden noe vil den styrkede atferden øke i hyppighet i stedet. 

Klassisk betinging

I tillegg til at hunden lærer av konsekvensene av egen atferd skjer det også en annen type læring. Klassisk betinging er læring tilknyttet følelser og reflekser, og oppstår når et (betinget) stimuli som på forhånd ikke betyr noe for hunden ofte blir presentert sammen med et (ubetinget) stimuli som automatisk utløser følelser eller reflekser hos hunden. Etter noen gjentakelser vil den betingede stimulus trigge følelser/reflekser uten at den ubetingete stimulus er til stede.

  • Hunden hører en lyd og får mat servert. Synet og lukten av maten får spyttproduksjonen til hunden å øke. Etter noen gjentakelser får lyden spyttproduksjonen til hunden å øke, uten at synet og lukten av mat er til stede.
  • Vi trener apport ved å dytte en apportbukk inn i hundens munn og holde over munn og nese slik at hunden ikke kommer unna. Dette gjør vondt for hunden og den føler frykt. Etter fler treninger føler hunden frykt når den ser apportbukken. 
  • Når du skal på tur med hunden tar du alltid på deg en spesiell jakke. Hunden elsker å gå på tur med deg og blir glad og oppstemt. Senere er synet av jakka nok til å få hunden glad og oppstemt.