TSB-modellen

I denne leksjonen snakker Thomas mer om de ulike rollene i TSB-modellen. Trygghetsrollen, samarbeidsrollen og bestemmerollen. 

Trygghetsrollen

Trygghetsrollen er fundamentet i forholdet.  Den handler om at hunden er trygg sammen med oss. At vi er forutsigbare, rettferdige og at det alltid er trygt å komme til oss. Trygghetsrollen innebærer også å bare være sammen uten å gjøre noe. At hunden klarer å slappe av i nærheten av oss og at vi kan hvile sammen.

For å få en trygg hund kreves at vi respekterer hunden og forstår dens atferd og kognitive evner i forhold til utviklingsnivå, alder, rase, kjønn og personlighet, og tar hensyn til dens behov. Denne kunnskapen gjør at vi kan ha realistiske forventninger til hunden og kan sette rimelig krav til hva den kan klare. Det innebærer også at vi tar ansvar for hunden og hjelper den til å mestre vanskelige situasjoner der den blir urolig eller usikker. Eksempler på dette er gradvis tilvenning under miljøtrening og skuddtilvenning. Et annet eksempel er at vi roser og tildeler en belønning, ikke for å forsterke en atferd, men for å endre en følelsesmessig reaksjon. Det kan være at valpen vår blir redd og huker seg når en annen hund gjør utfall mot den fra et bur eller at unghunden blir oppgiret når den ser en oppflukt, hører roping og fløyting når noen foran oss har et fuglearbeid. Her kan vi bruke ros og evt også en godbit for å endre hundens følelsesmessige assosiasjon til hendelsen. Lær hunden at situasjonen er noe positivt og ikke noe å bli usikker eller oppgiret over.

Samarbeidsrollen

Samarbeidsrollen handler om alle aktiviteter vi gjør sammen med hunden der vi jobber med hundens vilje og trener hunden med positiv forsterkning til å ville det samme som vi vil.

Vi utvikler samarbeidsrollen og blir en ressurs for hunden når vi tar initiativ til trening og aktiviteter som hunden lykkes med og synes er gøy. Utviklingen av samarbeidet starter med belønningsutvikling og innlæring av belønningssignaler. Sørg for at hunden reagerer med positiv forventning på ros og andre belønningssignaler og at den alltid villig engasjerer seg i det vi tar initiativ til. Det er viktig at vi setter rimelige kriterier sånn at hunden sier «ja, det vil jeg gjerne» hver gang du inviterer til en aktivitet eller gir ett signal. Gir vi hunden stadig oppgaver som den ikke lykkes med, maser og gjentar kommandoer eller prøver å få hunden engasjert, men så gir opp, påvirkes samarbeidsrollen negativt.

Samarbeidet blir sterkere når vi sørger for at hunden opplever at det lønner seg å samarbeide med oss, uansett om det handler om at hunden får tilgang til goder i hverdagen når den først gjør noe vi vil eller at vi feller fugl for hunden når den holder standen.

Bestemmerollen

Bestemmerollen går vi inn i når vi overstyrer hundens vilje og driver vår vilje gjennom, for eksempel gjennom forbud eller når vi setter oss ned og holder valpen i ro mellom våre ben uansett om den vil eller ikke. Bestemmerollen handler ikke bare om “nei” og “fy”, men også når vi rolig, men bestemt stopper den med kroppsspråk og/eller stemme, håndterer den fysisk eller rett og slett bruker båndet for å ta den med i en annen retning. Det kan være at vi blokkerer den med kroppen for å hindre den fra å bytte side bak ryggen vår for å hilse på noen, eller at vi tar den ned når den er på vei til å hoppe opp på kjøkkenbenken. Det er en vanlig del av hverdagen med hunden og trenger ikke handle om å å skremme, bruke hard stemme eller fysisk vold.

Å være konsekvent

De fleste hundeeiere har på ett eller annet tidspunkt fått rådet om å være konsekvente. Enten er poenget å alltid gjøre noe på samme måte, alltid straffe eller belønne noe på samme måte eller å sørge for at hunden alltid gjør noe på samme måte. Men råd som handler om at du alltid eller aldri må gjøre noe er som regel unyanserte og forenklede. Hvis vi ser på hvordan hundene forholder seg til hverandre er det sjeldent slik at den voksne hunden alltid spiser eller hilser først, eller aldri gir opp tyggebeinet eller liggeplassen til den yngre. Noen ganger avviser den voksne hunden valpen med et knurr når den unge vil invitere til lek eller prøver å klatre på den voksne for å ta tyggebenet fra den. Andre ganger blir den voksne hunden med på lekinvitasjonen eller lar til og med valpen ta resten av maten dens. Hunder virker faktisk svært inkonsekvente når vi ser på situasjonen. Akkurat som for oss handler det om hvorvidt den voksne hunden er sulten eller mett, trøtt eller opplagt. Det hundene derimot er konsekvente med er signalene sine. Om den voksne hunden løfter på leppa eller knurrer vil det alltid være smart for den yngre hunden å gå vekk. For hundene handler det å være konsekvent om å være konsekvent på signalet, ikke i situasjonen.

Å være konsekvent i situasjonen er heller ikke dumt. Det kan være praktisk med gode vaner, altså at vi gjør det samme i hver situasjon. Det kan til og med være livreddende at hunden venter på beskjed om å hoppe ut av bilburet eller gå ut gjennom ytterdøren. Men det er nok ikke så viktig for relasjonen. For relasjonen er det mer utviklende at vi er konsekvente med å følge opp signalene vi gir, uansett om det er et belønningsord, ett verbalt signal, eller når vi bruker kroppen vår i treningen.