Lære å tilby

For å lære hunden at den må jobbe for å få må vi lære den å tilby atferder. Den må erfare at det lønner seg å tilby oss atferder om den vil noe. Har vi en valp, unghund eller en hund uten noe særlig erfaring vil dette gå raskt. Belønner vi den for enkle atferder som frivillig sitt, kontakt eller å følge etter oss vil den raskt forstå at det lønner seg å yte litt når den er sammen med oss. Har vi en hund med erfaring som tilsier enten at det ikke lønner seg å prøve (fordi det oftest blir feil), eller en hund som er vant til at føreren tar ansvaret for å si i fra når det skal skje noe, er det vanskeligere. Disse hundene har et godt innarbeidet reaksjonsmønster som det må mer trening til å få snudd. I tillegg vil disse hundene raskt gå tilbake til sitt gamle reaksjonsmønster dersom noe blir vanskelig eller ubehagelig. 

Valpen

Når vi begynner å trene valpen handler det mye om relasjonsbygging. Den skal raskt forstå at det både er trygt og veldig givende å forholde seg til oss. Samtidig sørger vi for å lære den at det lønner seg ved å yte ved å belønne de atferdene vi liker i hverdagen. Vi har gjerne litt hundegodis i lomma slik at vi er beredt til å belønne hunden med både noe den liker godt å spise, og sosial belønning, når den gjør noe vi liker.

De første formelle treningsøktene handler som oftest om å finne måter å belønne valpen på, og å engasjere valpen i ulike typer belønning. Deretter prøver vi en repetisjon der vi holder tilbake en belønning og ser hva hunden gjør. Hopper den opp og vil ha mer, går den sin vei og snuser, eller tar den kontakt og spør pent? Om den går i vei og snuser er ikke belønningen god nok for situasjonen og miljøet. Hopper den opp og vil mer venter vi til den står på bakken igjen og gjør noe vi vil belønne. Om vi kjefter eller korrigerer valpen nå vil vi kun få en hund som får litt mindre lyst til å yte. Når hunden er i ro med kontakt eller gjør noe annet vi liker starter vi belønningen igjen. Vi må være rause, belønne godt og sørge for at vi avslutter når hunden har lyst til å trene mer. På den måten lager vi en hund som tåler mer og mer trening, og som etterhvert kan yte mer og mer for belønningene våre.

Ved å belønne spontane atferder vi liker, legge opp treningen slik at det er lett for valpen å engasjere seg i oss, og ved å unngå å sette oss i posisjoner der vi må mase og lokke for å få valpen i gang, lager vi raskt en hund som forstår konseptet med å jobbe for å få.

Den voksne hunden

Den voksne hunden som allerede har et innarbeidet reaksjonsmønster som gjør at den ikke tilbyr atferder, må vi jobbe litt annerledes med. Det første er at vi må innse at hundens reaksjonsmønster er et resultat av hvordan den er trent. Vil vi endre atferden hos hunden må vi først endre egen atferd. Vi må huske at det er konsekvensen av atferden som driver atferden, ikke signalet for å gjøre atferden. I leksjonen Operant og klassisk betinging i kurset Atferd og læring gikk vi grundigere inn på dette. Ha vi en hund som ikke jobber må vi derfor først revurdere belønningene våre og sørge for at de har høy nok verdi for hunden til at den er villig til å jobbe for å oppnå dem. Så må vi tørre å gjøre treningen så lett at hunden faktisk har mulighet til å forstå hva den bør gjøre uten at vi gir den noe som helst signal. I tillegg bør du sørge for å selv være opplagt, mett og tålmodig når du tar fram hunden for å trene. 

Vi kan dele disse hundene i to grupper. Den ene gruppen er de som er vant til at vi sier i fra dersom vi vil gi dem noe. Dette er gjerne hunder som står og ser en annen vei og er uinteresserte i oss til vi signaliserer at det skal skje noe. Utfordringen med disse hundene er at de sjeldent gjør noe om vi ikke ber dem om det enten det er å plukke opp noe de finner, være rolig når de støkker fugl utenfor synshold eller holde seg i skinnet når det kommer noe fristende. For å lære disse hundene at det lønner seg å bidra litt, skal vi være ekstremt påpasselige med arbeidsposisjonen vår, være nøye på å ikke gi hunden noen som helst signaler før den har tilbudt oss noe, og å legge opp til situasjoner der hunden må yte for å komme videre. Og situasjonene må være så enkle at hunden faktisk velger å bidra. 

Eksempel: Ha hunden i bånd innendørs. Hold i båndet og sørg for at dere er posisjonert et sted der dere kan bli stående en stund. Hunden vil kanskje prøve å komme seg vekk, klage over at den er fast eller gi opp livet og legge seg ned. Unngå å gi den noe som helst oppmerksomhet før den tilfeldig eller med hensikt ser i din retning. Klikk og belønn, gjerne ved å kaste godisen på bakken. Gjenta til du har gitt hunden 5 godbiter og deretter kan du slippe den løs. Gjennomfør flere økter i det samme miljøet til hunden aktivt og raskt etter å ha spist en godbit, tar ny kontakt. Etterhvert kan du ta øvelsen ut i andre miljø, eller øke vanskelighetsgraden i øvelsen i kjente miljø ved å ikke belønne umiddelbart etter at hunden har tatt kontakt, men vente til hunden gjør noe mer.  

Den andre gruppen med voksne hunder er de hundene som har erfaring om at det oftest blir feil dersom de prøver. Dette er hunder som er blitt rettet på og korrigert for å prøve tidligere og dermed har sluttet å prøve. Hundene er som regel litt apatiske, gjør lite men kan også bli veldig stresset når de ikke vet hva de skal gjøre. Mange viser også dette ved å melde seg ut av treningen og se en annen vei eller løpe vekk. Det er stor variasjon mellom raser, linjer og individer hvor godt hundene tåler å feiles, og hva de synes er ubehagelig. Og har du en hund som ikke tørr å tilby atferder fordi den er redd for å feile er ikke dette ensbetydende med at du har vært voldelig eller aggressiv mot den. Kun at den har opplevd det å gjøre feil så ubehagelig at det er lettere å ikke prøve. 

Med disse hundene er det viktig å være rause. Vi belønner for det meste de gjør under treningsøkten, selv om det er litt feil, og sørger for å sette opp treningssituasjoner der de er trygge og tørr å gjøre noe. Det kan også hjelpe i starten å sørge for å ha belønninger med seg i hverdagen slik at vi har mulighet til å belønne hunden for å ta initiativ når som helst. Akkurat slik vi gjør når vi trener valpen. Da unngår vi å gå i fella og hjelpe hunden med å forstå. En utfordring er nemlig at vi ofte vil være snille og hjelpe disse hundene ved å lokke, gi signaler eller snakke mye med dem når vi vil ha dem til å gjøre noe. Dette vil igjen forsterke at hunden ikke bidrar. Belønner vi i stedet at hunden tar spontant initiativ i hverdagen fjerner vi samtidig vår trang til å hjelpe. I de mer formelle treningsøktene må vi i stedet se etter de små atferdene der hunden gir oss noe slik at vi kan forsterke det enten ved å belønne det direkte, eller ved å starte treningen med lokking eller signaler. Etterhvert kan vi la hunden vise mer og mer før vi starter og til slutt har vi en hund som tilbyr ulike atferder for at vi skal belønne den.  

Begge typer hunder vil lett gå tilbake til gamle atferdsmønster når miljøet og situasjonen blir for vanskelig. For eksempel på trening sammen med andre, i fjellet eller under konkurranse når føreren er litt stresset. Det er derfor viktig å trene hunden til å tørre å yte i gradvis vanskeligere miljø og være sikker på at hunden forstår konseptet i én situasjon før vi prøver i en ny. 

De mest brukte eksemplene er gjerne potetarget, nesetarget i håndflaten, frivillig kontakt og frivillig sitt.