Min belønning er best

Gjennom kursene Effektive forsterkere 1, 2 og 3 har vi nå laget en hund som er enkel å belønne med ulike typer belønning, som forstår ulike belønningssignal og som skjønner at den må jobbe for å få det den vil ha.

Men det er ikke alltid hunden kan få akkurat det den har mest lyst på akkurat når den har lyst på det. For å få en pålitelig fuglehund trenger vi en hund som sier JA! til alt vi foreslår. Enten det er å søke, apportere eller være i ro når det flyr fugl. Vi må trene fram en hund som er motivert og engasjert i det vi vil, når vi vil det. Denne treningen starter med belønningene. Om ikke hunden reagerer på rosen vår, ikke vil ha godbiten vår eller ikke har tid til å leke, hvordan skal vi da kunne forvente at den skal apportere det vi vil når vi vil, komme på innkalling eller sette seg på signal når forstyrrelsene er store?

Det første steget for å få en hund som engasjerer seg i det vi vil er å sørge for at hunden alltid engasjerer seg i den belønningen vi tar initiativ til. Dette betyr to ting:

  1. Vi sørger for å legge opp til suksess ved å presentere belønninger vi regner med at hunden vil engasjere seg i. 
  2. Vi lar aldri hunden velge bort belønninger og heller ikke velge typen belønning. 

Det gjelder altså å være strategisk med hva vi tar initiativ til og at vi velger å bruke belønninger av høy kvalitet. Vi bruker innlevelse, engasjement, humor og innimellom en god porsjon stahet for å sørge for at hunden ikke velger bort den belønningen vi tilbyr. Har vi først tilbudt en belønning sørger vi for at hunden engasjerer seg i den før vi avslutter eller bytter belønning. Vi lar heller ikke hunden velge når belønningen avsluttes, men vi avslutter belønningen mens hunden fortsatt vil ha mer. På denne måten begynner vi innlæringen av at den eneste måten å komme videre eller få tilgangen til å gjøre noe annet er å engasjere seg i det vi bestemmer først.

I teorien er det veldig enkelt å sørge for at hunden velger rett. Sørg for at rett valg alltid lønner seg, mens det ikke lønner seg å velge feil. Disse små avgjørelsene har stor effekt for å enten forebygge eller skape problemer. Belønner du hunden din for å la være å leke med deg når det er mat i nærheten (f.eks. ved å gi opp og belønne med godbit i stedet), eller å ikke ta godbit i en stressende situasjon, så virker det ikke som et stort problem der og da. Men om du aksepterer at hunden sier “nei takk” til å leke med deg når den vet du har pølse i lomma så bør du ikke bli overrasket om den samme hunden sier “nei takk” til en innkalling når hunden krysser et ferskt rådyrspor eller det hopper fram en hare foran hunden. Aksepterer vi at hunden velger bort våre initiativ kommer hunden snart til å virke blokkert når det er noe den gjerne vil.

Ber du hunden om å ta belønninger den ikke engasjerer seg i? Hvordan har du håndtert det tidligere? Har du lagt vekk belønningen? Funnet fram en annen belønning? Eller insistert på at hunden skal ta den du tilbyr? Kommer du til å gjøre noe annet i framtiden?