Belønninger er relative

Verdien av en gitt belønning er ikke bare ulik mellom hunder, men også etter hvordan hunden føler seg og hvilke andre belønninger som er tilgjengelige der hunden er. Er hunden veldig sulten vil matbelønninger ha høyere verdi enn normalt, mens har hunden akkurat spist vil matbelønningene ha lav verdi. Lekene dine vil ha størst verdi om hunden er aktiv og full av energi, og den eksterne belønningen “å løpe løs” har mye større verdi i starten av turen enn etter en 2 timer lang tur løs i skogen. 

Miljøet og situasjonen påvirker også i stor grad verdien av belønningen din. Om du trener inn en atferd inne på et ryddig flislagt bad er det lite annet som kan interessere hunden enn dine belønninger. I dette miljøet kan du være gnien med belønningskvaliteten og allikevel få gode atferder av hunden. Om du derimot trener i et miljø hunden er vant til å se fugl har du ikke mulighet til å være gnien lengre. Her må du fram med det beste du kan tilby om du vil hunden skal se verdien av å jobbe med deg framfor å vente på at det dukker opp fugl. 

Mange blir overrasket når unghunden for første gang takker nei til en belønning den tidligere har tatt med stort engasjement. Eller når hunden ikke gjentar atferder etter belønning like godt på kurs som hjemme. Men det handler rett og slett om at det er konkurrerende forsterkere i miljøet som overgår de føreren har tatt med hjemmefra. Vil vi at hunden skal yte like godt som hjemme i et mye mer krevende miljø må vi rett og slett være villig til å betale ut høyere lønn og finne fram høykvalitetsbelønningene våre. 

Hvor lavt i belønningskvalitet kommer du unna med i kjente og kjedelige miljøer hjemme? Kan du bruke foret til hunden? Eller kanskje rett og slett oppmerksomhet, kos og ros?

Hvor høyt opp i belønningskvalitet må du for å få hunden til å jobbe godt for deg i miljø der det er andre mennesker og hunder?