Belønningsplassering

Hvor vi plasserer belønningen og hvilken retning den har har også betydning for hvor effektiv treningen er. Vi kan ha en strategisk belønningsplassering som hjelper hunden med å gjøre rett, eller vi kan ha en variabel eller tilfeldig belønningsplassering for å gjøre treningen litt uforutsigbar og kvalitetssikre atferdene. Den strategiske belønningsplasseringen kan vi dele i tre kategorier: Belønne i posisjon, gjøre hunden klar for neste repetisjon og belønne for å skape retningsforventning.

Belønne i posisjon

Når vi vil forsterke at hunden holder en posisjon belønner vi gjerne når hunden er i den ønskede posisjonen. For eksempel under innlæring av bli sittende. Om de fleste godbitene havner i hundens mage når den sitter i ro med fire bein i bakken og vekten bakover, vil belønningsforventningen til hunden også bli i denne posisjonen. 

Klargjøre hunden

Vi kan også bruke belønningen til å klargjøre hunden for neste repetisjon. For eksempel når vi trener frivillig sitt med valpen eller unghunden. Om vi gir belønningen til hunden når den sitter må vi nemlig lokke eller mase hunden til å reise seg for at den skal kunne sette seg igjen. En smartere måte er å ikke slippe godisen når vi gir den til hunden, men i stedet holde den fast mellom fingrene i munnen til hunden. Om vi nå trekker hånden mot oss får vi hunden til å reise seg. Deretter slipper vi godisen, hunden svelger og er umiddelbart klar for ny repetisjon. 

Retningsforventning

Strategisk belønningsplassering kan også brukes for å gi hunden en forventning om en retning eller plassering i forhold til oss. Et eksempel er når vi trener frivillig sitt på avstand. Ved å belønne hunden ved å kaste belønningen til et gitt sted noen meter fra oss vil vi gi hunden en forventing om at neste belønning også kommer til å havne på samme sted. Hunden vil nå sette seg stadig nærmere stedet belønningen kommer til å dukke opp, og vi har fått shapet fram en frivillig sitt på avstand. 

Ustrategisk belønningsplassering

Tilfeldig eller variabel belønningsplassering er det vi bruker aller mest. Dette er når vi belønner så variabelt at hunden mister alle forventinger om at belønningen skal være noe spesielt eller komme et spesielt sted eller retning. Det er to store fordeler med å belønne på denne måten. For det første blir atferden ikke påvirket av hvordan vi belønner. Dermed er det kun hundens forståelse av hva den må gjøre for å oppnå belønning som er synlig. Dette kvalitetssikrer atferden. Den andre fordelen er at hunden lærer seg å være åpen for forslag både for hva belønningen er og hvor den oppstår. Dette gjør igjen hunden mer tilbøyelig til å si JA til aktivitetene vi innbyr til.

Strategisk belønningsplassering er et godt verktøy for å komme raskere fram til den atferden du vil ha. Men målet er alltid at hunden kan utføre atferden uten at du belønner på en bestemt måte eller med en bestemt type belønning. Du bør altså ganske fort vekk fra din foretrukne belønningsplasering og over på variabel belønningsplassering. 

Er belønningen din for forutsigbar for hunden? Tror du du kunne vært tjent med å prøve andre måter å plassere belønningen din på?