Å lage en plan B

Vi har gått igjennom ulike grunner for at det blir feil i treningen, hvordan vi forebygger at det blir feil, konkrete måter å håndtere feil på, og viktigheten med å ha en fungerende og balansert bestemmerolle. I kurset Lett å gjøre rett 2 – Treningsøkten diskuterte vi hvordan vi planlegger de ulike treningsøktene. Nå skal vi finne ut hvordan vi planlegger for å håndtere feil i treningen. 

Å stå å se på at hunden gjør feil, mens vi står igjen med pølsebitene i en hånd og klikkeren i den andre er sjeldent en strategi som gir noen framgang i treningen. Og om man ikke er wonderwoman og tar gode impulsive avgjørelser hele tiden, er det viktig å ha en plan B. Denne kan vi støtte oss på dersom treningen skulle skjære seg. Hva vi legger opp til som plan B er avhengig av situasjonen, på individets personlighet, på hundens atferd, hundens attityd og ikke minst vår målsetning.

  • Vil vi ha hunden opp i aktivitetsnivå eller vil vi roe den ned?
  • Trenger vi å stoppe hunden fra å belønne seg selv eller holder det å holde tilbake belønningen jeg har?
  • Finnes det feil som kan skje der hunden egentlig ikke har forkunnskaper for å gjøre rett, og vi således må finne en måte å unngå hele feilsituasjonen på?

Valg av strategi

I leksjonen Hvorfor blir det feil? kategoriserte vi de feilene hunden gjør i fem ulike kategorier, og i leksjonene Å forebygge feil og Feilhåndtering listet vi opp ulike konkrete strategier for hvordan vi kan forebygge og håndtere de feilene som oppstår. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke strategier som oftest er smart å velge ovenfor de ulike kategoriene av feil. 

Hunden gjør feil eller ikke bra nok atferd

Ignorer feilen eller fjern belønningen. 

Hunden takler ikke forstyrrelsen

Vi har feilbedømt situasjonen, men har vi tatt fanden i båten får vi ro han i land. Sørg for at ikke hunden belønner seg for mye selv.

Hunden synes situasjonen er ubehagelig

Stopp treningen. Ta en pause. Vurder ditt kroppsspråk og relasjon til hunden. Tenk på å trene med flyt.

Hunden velger oss vekk

Dette er ikke greit. Vi må stoppe hunden og overbevise den om å engasjere seg i det vi vil.

Hunden gjør uønsket atferd

Sørge for at hunden ikke får øve seg på det, lære inn alternativ atferd

I praksis er det glidende overganger mellom det at hunden blir utsatt for for mye forstyrrelser, at den velger oss vekk og at den synes at treningen er ubehagelig. Ofte gjør hunden feil på grunn av en kombinasjon av dette. Det er også svært individuelt hvordan hundene reagerer på vår håndtering av feil. Derfor er det viktig at du ser an din egen hund og hvordan den reagerer. Vær allikevel obs på at det hunden gjør når den føler ubehag likner veldig på det den gjør når den velger oss vekk, eller ikke tåler forstyrrelsene. 

Engasjement

Flere av feilene nevnt over har sin opprinnelse i manglende engasjement i treningen. Enten har føreren satt for høye kriterier slik at hunden ikke greier å engasjere seg, hunden har tidligere erfart at det er ubehagelig å engasjere seg, eller hunden har erfart at det ikke lønner seg å engasjere seg i det føreren inviterer til. Belønningsbasert fuglehundtrening handler i bunn og grunn om å trene fram en hund som er motivert og engasjert i det vi vil, når vi vil det. I kurset Effektive forsterkere 4 – Engasjement øvde du på at hunden skulle engasjere seg i belønningene dine selv om det var andre belønninger til stede. I dette kurset fortsetter vi denne treningen men ved å bruke avstandsbelønninger vi kan gi tillatelse til. 

Vi vil ikke at hunden bare skal ta belønningene dine, men at den virkelig engasjerer seg fullt og helt. I starten av treningen gjør vi det derfor svært enkelt for hunden å velge rett. Vi ber for eksempel ikke en sulten pointervalp om å leke med oss når det står en en posjon kjøttdeig på gulvet. Vi starter treningen med å be hunden om å leke når det står en liten skål kjedelige godbiter på peishylla. Etterhvert som hunden mestrer øvelsene blir vanskelighetsgradene større og forstyrrelsene mer tilgjengelige. Å planlegge med en plan B blir viktigere.

Om forstyrrelsen er totalt utilgjengelig for hunden (for eksempel når godisskålen står på peishylla) vil plan B være å bli enda mer inviterende i det du vil hunden skal engasjere seg i, og kanskje forflytte deg lengre unna forstyrrelsen. Når forstyrrelsen er tilgjengelig for hunden, men lettere tilgjengelig for deg kan du blokkere den med hånden (for eksempel ved å sette hånden over godisskålen) om hunden skulle prøve å stjele den. Når forstyrrelsen er lettere tilgjengelig for hunden enn deg er det derimot nødvendig å ha en plan for å stoppe hunden, enten ved å stoppe den med et signal eller å blokkere/hemme hunden slik at den ikke kommer fram til forstyrrelsen.

Når hunden synes det er ubehagelig

Hunden kan vise mange ulike tegn til at treningen er ubehagelig eller for vanskelig. Overdreven klenging/smisking (for eksempel når vi prøver å få den til å være i ro) er et vanlig tegn hos fuglehunder. At hunden plutselig blir veldig opptatt av en lukt på bakken er også noe som brukes ofte, eller at hunden snur seg vekk fra oss og prøver å finne på noe annet. Noen hunder har også lært seg at de kan løpe fra problemene ved å bare stikke avgårde langt nok vekk. Felles for disse fire strategiene er at de ofte feiltolkes som ulydighet eller trass. Bakgrunnen er en tanke om at hunden alltid gjør det den kan for å ikke gjøre som vi vil. Dette blir stikk i strid med tanken bak belønningsbasert trening der målet er å få en hund som både kan og vil engasjere seg i den aktiviteten vi bestemmer.

Om vi mistenker at hunden synes treningen er ubehagelig eller for vanskelig må vi umiddelbart endre oss. Det er svært vanskelig å bestemme at en hund som absolutt ikke vil være sammen med oss skal engasjere seg i det vi vil. Vi må sørge for at det er verdt for hunden å trene med oss. Vi må senke kriteriene, øke verdien av belønningene, jobbe med trygghetsrollen og samarbeidsrollen vår, og trene med flyt. Dette ubehaget hunden føler er ofte klassisk betinget til treningssituasjonen og det vil ta lang tid med god trening før hunden ikke lengre kobler trening eller signaler med ubehag. Ha tålmodighet, lag gjerne et fysisk treningssted der du betinger alt til gøy og givende, og prøv å identifisere om det er signaler, miljøet eller situasjonene som får hunden til å føle ubehag. Endre den faktoren som trigger hunden og start på nytt.

Ofte er det lettere å bestemme over en hund som er trent med belønningsbaserte metoder enn en hund som er trent med aversiver. Dette er fordi den belønningstrente hunden både har mindre dårlige følelser rundt det å bli bestemt over, og fordi det alltid har lønnet seg å jobbe med oss. Det gjør at det blir letter å velge vekk det vi ber den om å la vær.

Unghund A er opptrent til å måtte være i ro når det letter fugl fordi ellers blir eieren sint og hunden får litt vondt. De trener med duer og i en repetisjon flyr duen rett forbi nesa på hunden og hunden greier ikke være igjen. Hunden løper etter fuglen og eieren løper etter og er sint. Unghund A vet at nå kommer det til å gjøre vondt og det blir lettere for hunden å forfølge fuglen litt til, enn å forholde seg til eieren. Unghund B er opptrent til at det skjer noe bra dersom den er i ro når det letter fugl. I dag får den lov til å se en due som eieren tar fram dersom den holder seg i ro. I en repetisjon flyr det en due rett forbi nesa på hunden og hunden greier ikke være igjen. Hunden løper etter fuglen og eieren løper etter hunden. Unghund B løper noen meter men blir nå oppmerksom på at eieren er på vei. Den stopper, tar kontakt med eieren og vil gjerne jobbe for fuglen den vet eieren har allikevel.

Dette er et sannsynlig eksempel på reaksjonen hos to ellers like hunder som er trent på to ulike måter. Unghund A jobber for å unngå å få det ubehagelig, mens unghund B jobber for å oppnå noe bra. Dette betyr at mens unghund A nå har følelser som får den til å prøve å unngå situasjonen, kommer unghund B kun til å kjenne skuffelse over at den ikke får se fugl allikevel. Selv om atferden eierene gjør når hunden løper etter fugl er temmelig lik, er følelsene hundene får veldig ulik. Og følelsene til hundene styrer hvilken atferd de kommer til å gjøre. Merk at forskjellen mellom hundene er ikke nødvendigvis hvordan eierene agerer eller trener i den aktuelle treningsøkten, men hvordan hundene er vant til å bli trent frem til da. Altså relasjonen mellom hund og fører, summen av konsekvensene av atferd, følelsene og erfaringene hunden har i forbindelse med føreren.

Vi kan lære hunden å tåle å gjøre feil ved å sørge for at vi feiler hunden på en slik måte at aktivitetsnivå og fokus går opp. Å stjele belønningen fra hunden og leke med den selv kan være en fin måte for noen hunder. En annen måte er å belønne hunden for at den fortsetter å prøve selv om det blir litt feil. For eksempel om den gjør noe i stedet for å sitte passivt eller om den fortsetter å prøve etter å ha gjort feil en gang. Dermed kommuniserer vi til hunden at det alltid lønner seg å prøve en gang til.

Velge oss vekk

Og ja, noen ganger velger hunden oss vekk. Noen hunder er vant til at det er greit å velge oss vekk og tror oppriktig at innkallingssignalet betyr “omduharveldiglysttilåkommeerdetfintomdukommernå, menomduikkevilerdetogsåheltgreit”. Disse hundene er ofte dårlig trent over en lengre periode og her må både hund og eier endre atferd drastisk for at relasjonen skal bli bedre. Vi må starte på bunn og lære hunden å engasjere seg i det vi vil og eieren må virkelig gå i seg selv og tenke over hvordan hen må endre hundeholdet. Vi må også regne med at det tar mye lengre tid å trene om en hund med mange dårlige vaner enn det tar å trene fram en ung hund som ikke har gjort noe feil enda. Om vi begynner å prøve å bestemme over hundene som er vant til å velge oss vekk uten å redusere vanskelighetsgraden i øvelsene, vil hunden ikke forstå noe av det vi prøver å si den. Den er jo vant til å få lov til å gjøre som den vil.

Men det er ikke bare slike hunder som velger oss vekk. Alle unge hunder vil komme til et punkt der man får følelsen av at den sier “næææ, jeg tror jeg gjør noe annet”. Hos fuglehundene opplever vi det oftest i tilknytning til innkalling, enten ved at den løper fort i feil retning eller at den velger å stå å snuse lengre på et sted i stedet for å komme. Dette kan være frustrerende for mange. Vær nærme nok og i en posisjon der du kan avbryte raskt sånn at ikke hunden lærer at den løper fortere enn deg. Løp eller ta et bestemt skritt mot den til den reagerer. Da slutter du å løpe mot den og veksler umiddelbart til samarbeidsrollen. Mange kan oppleve dette som en svært frustrerende periode fordi hunden tidligere har vært så lettrent, enkel og smart, og vi har vært borskjemt med en valp som synes det gøyeste i verden er å være sammen med oss. Nå derimot gjør den det den kan for å unngå trening. Grunnen er at vi som trenere ofte ikke sørger for å trene med flyt og med 80% vellykkede repetisjoner når prestasjonsevnen til hunden går ned. Og prestasjonsevnen går ned fordi forstyrrelsene som verden representerer blir mye mer interessante. Vi opprettholder derimot de høye kriteriene i et for hunden mye vanskeligere miljø og feilprosenten skyter i været. Resultatet blir en hund som synes at treningen er vanskelig og kjedelig.

Her må vi ta et steg tilbake og tenke på helheten. Det viktigste er ikke å ha en 5 mnd gammel hund som kommer på vanskelige innkallinger, det viktigste er relasjonen til hunden og treningen fram til å få en fungerende jakt og prøvehund. Og for å få det er det mye bedre å gjøre enkle ting som hunden lett engasjerer seg i enn å gjøre vanskelige ting som hunden feiler ved.

I hverdagen

Treningen og vanen med å engasjere seg i det vi vil starter i den daglige omgangen med hunden. Lar vi hunden velge oss vekk i hverdagen får vi raskere en hund som også velger oss vekk under trening. Blir det derimot en vane for hunden å gjøre det vi ber den om i hverdagen er det enkelt for den å fortsette med det under trening mot jakt og prøver. Dette vil si at vi sørger for å ikke be hunden om noe vi ikke kan følge opp med enten belønning eller en plan B. I praksis betyr dette:

Husk at framgangen i treningen bygger på suksess og vellykkede repetisjoner. Vi vil ha en hund som går raskt i gang og tar i når vi ber den om noe. Hunden skal være sikker på at den gjør rett. Om det blir for mye forbud, korrigeringer med stemme eller kroppsspråk, eller feil på annen måte blir hunden usikker og nølende. I stedet for å høre etter hva vi ber den om vil hunden prøve forsiktig og så se hvordan vi reagerer på hva den gjør. Sørg for å gjøre øvelsene så enkle at sannsynligheten for at dere lykkes er høy. Du vil klassisk betinge at treningen sammen med deg er gøy og enkel, selv om det finnes andre ting å tenke på.

Er du flink til å følge opp signaler i hverdagen, å belønne ønskelige atferder og å unngå å belønne atferder du ikke vil ha i trening?