Feilhåndtering

Effektiv hundetrening er å styre konsekvensene av hundens valg i treningen. Det skal lønne seg å gjøre rett, mens om du gjør feil mister du muligheten til belønning. Derfor ser vi alltid etter muligheten av å kunne kontrollere konsekvensen. Om hunden reiser seg når vi hiver en gjenstand, fjerner vi gjenstanden og unngår å påvirke hunden. Den skal selv få erfare at muligheten til belønning forsvinner om en ikke blir sittende. Men når vi trener med eksterne belønninger (som gjerne både har egen vilje og vinger) blir det vanskeligere å styre konsekvensen av hundens atferd. For å unngå å forsterke atferd vi ikke vil ha, må vi stoppe hunden i å belønne seg selv ved å løpe mot den eksterne forsterkeren. I stedet for å kontrollere forsterkeren må vi kontrollere hunden.

Denne leksjonen tar opp ulike måter vi håndterer feil på når vi trener belønningsbasert. Både strategier som baserer seg på å kontrollere forsterkeren og strategier som baserer seg på å kontrollere hunden. Husk allikevel på at det aller viktigste i treningen er å legge opp slik at hunden gjør rett og så forsterke dette. Hvordan vi håndterer feilene er bare aktuelt i et fåtall av repetisjonene hunden utfører. 

Ignorere

Når vi ignorerer feilen bryr vi oss ikke om at den skjer. Dette fungerer godt når hunden tydelig jobber for belønningen, altså når det er forsterkeren vi har som opprettholder hundens atferd. For eksempel når vi shaper hunden og kun belønner de forsøkene som får oss nærmere målatferden. En annet eksempel der det kan fungere å ignorere er ved oppmerksomhetssøkende atferd. En tredje situasjon er der hunden tydelig er på jobb og prøver, men prøver feil. For eksempel om hunden legger seg når vi ber den om å sitte. Her prøver tydeligvis hunden, men det er for vanskelig til at den greier å gjøre rett. 

Det fungerer ikke å ignorere atferd som helt åpenbart blir forsterket på annen måte, som f.eks. om hunden jager en hare, knallapporterer, stjeler mat eller leker med andre hunder.

Eksempel 1) Geir har hjemmekontor i dag og sitter hjemme foran pcen sin mens hans 5 mnd gamle Vizla Sprett går rundt. Sprett synes selvfølgelig det er kanonbra at Geir er hjemme og forventer at det skal skje noe gøy. Hunden beveger seg kontinuertlig rundt der Geir sitter og prøver å få kontakt. Geir lar seg ikke affisere og jobber videre som om ikke Sprett er der. Etter en stund går sprett lei og går å legger seg på plassen sin.

I dette tilfellet fungerer det tydelig for Geir å ignorere atferden han ikke vil ha. Allikevel kan det hende atferden vil oppstå igjen dersom ikke Geir finner en alternativ atferd han kan belønne i stedet. For Sprett vil det nok fungere best om Geir belønner at Sprett ligger på plassen sin, enten ved å hive bort en godbit innimellom eller ved å ta initiativ til aktivitet når hunden ligger der. F.eks. at Geir roper på Sprett når hunden ligger og slapper av og at de så går en tur.

Eksempel 2) Rigmor er ute på jordet og trener 6 mnd gamle GM Vill på avstandssitt. Han er veldig flink, men når Rigmor roper SITT når Vill er på vei fra henne på 50 meter bråsnur Vill og beiner inn til henne.

I denne situasjonen er det viktig å løfte blikket. Selv om ikke Vill setter seg på signalet i denne repetisjonen reagerer han umiddelbart når Rigmor roper selv om han er i full fart framover. I mange tilfeller vil vi si at det er viktigere å belønne at hunden reagerer kjapt og hører at vi sier noe enn å poengtere for hunden at den hørte feil. Rigmor bør derfor ta i mot Vill med åpne armer og godord for å så prøve sitt-signalet på en avstand der hun vet den kommer til å fungere.

Fjerne belønningen

Når vi fjerner belønningen fra hunden tar vi vekk noe hunden trodde den skulle få. Det er dette vi gjør når vi lærer hunden å holde seg unna noe den vil ha når vi omvendt lokker (for dere som er kjent med det). Om hunden holder seg unna og greier å se på godiset i din åpne hånd får den belønning, mens om den kaster seg mot og prøver å stjele lukker vi hånden og belønningen blir uoppnåelig. Det samme kan vi gjøre med leke, om hunden prøver å ta leken forsvinner den. Denne strategien kan vi bruke om vi vil at hunden skal prøve hardere, ha mer konsentrasjon eller bli mer intens i den øvelsen vi jobber med.

En sterkere variant av dette er å erte hunden med belønningen etter at vi har “stjålet” den fra hunden. I tillegg til å fjerne tilgangen til belønning lager vi litt skuespill og later som vi blir glade av å vinne belønningen og at du ikke har tenkt å dele med hunden. Dette må gjøres humoristisk og lekent. Målsetningen er at hunden skal bli litt fandenivoldsk og prøve hardere/raskere/konsentrere seg mer for å vinne belønningen i neste repetisjon.

Eksempel 3) Kristian trener Cocker Mia til å bli flinkere til å sitte i ro under forstyrrelser. Når Mia setter seg frivillig tar Kristian fram en leke han har bak ryggen. Mia bli sittende tungt på bakbeina og Kristian gir henne tillatelse til å ta leken. I neste repetisjon tar Kristian fram leken raskt og rister litt på den. Det blir for mye for Mia så hun prøver å ta den uten kommando. Kristian tar leken bak ryggen igjen slik at den er utilgjengelig for Mia. Mia setter seg ned igjen. Kristian gjentar vanskelighetsgraden, men nå greier Mia å bli sittende når leken rister og får tillatelse til å ta den.

Be den om å gjøre noe annet

Et enkelt tiltak for å stoppe hunden i å feile er å kalle på den eller gi et stoppsignal. Det fordrer at signalet er godt innlært og fungerer under forstyrrelser. Husk at det alltid vil være lettere å snu eller stoppe hunden når den funderer på å løpe enn når når den allerede har bestemt seg for å løpe. Det er derfor viktig å lese hundens kroppsspråk og bruke signalet med god timing.

Å be den gjøre noe annet er en effektiv løsning for at hunden ikke skal belønne seg selv ved for eksempel å løpe mot noe den vil ha eller sjekke ut. Det vi må passe på er at at vi ikke bruker denne strategien i stedet for å gjøre jobben med å sørge for at det er verdt for hunden å engasjere seg i det vi gjør. Om hunden stadig vekk søker å gjøre noe annet enn det vi legger opp til er dette et tydelig signal til oss av vi må endre måten vi trener på.

Eksempel 4) Bernt skal gå lavlandsprøver i høst og trener reviering på felt med sin 4 år gamle ES Fjell. Fjell er en høyfjellsjeger av rang, flink til å finne fugl og særdeles god til å bruke terreng og biotop. Siden Fjell selv har tatt mange gode valg søksmessig opp igjennom årene, er han lite vant til å bli styrt. Når nå Bernt prøver å snu Fjell i enden av feltet for å få han til å reviere tettere og bruke mindre tid i kantene reagerer Fjell med å bli treg og ta store svinger. I neste repetisjon er Bernt klar i det han blåser snusignal. Fjell bremser litt men er ikke i nærheten av å snu slik Bernt vil. Bernt blåser nå sittsignalet sitt og Fjell bråstopper. Deretter kaller Bernt Fjell inn og lar han fortsette forbi mot neste kant.

For at dette skal fungere må selvfølgelig Bernt sørge for at Fjell blir belønnet på en eller annen måte ved å reviere tett. Helst skulle han vært et sted der det var rapphøns ute på feltet slik at hunden fikk suksess ved å reviere nøye og tett, og høre på Bernt. Det er også mulig å belønne revieringen med godis når Fjell kommer mot Bernt, eller ved at Bernt har lagt ut apportdummyer som Fjell finner under søket sitt over stubben.

Hemmende kroppsspråk

Å sette opp håndflata mot hunden, lene seg fram, blåse seg litt opp eller ta et skritt mot hunden virker ofte hemmende uten at signalene er lært inn. Dette kan vi bruke for å for eksempel avvise valpen som vil hoppe opp, hunden som blir utålmodig når den ligger på teppet eller en hund som er på vei til å reise seg fra bli liggende eller sittende. Å bruke hemmende kroppsspåk er kun effektiv dersom vi bruker det sjeldent, og dersom vi legger av presset når hunden avbryter atferden vi ville ha mindre av. 

Eksempel 5) Rigmor har kommet et steg videre med nå 7 mnd gamle GM Vill. Han er blitt ganske god til å sette seg på avstand og Rigmor trener nå i vanskeligere miljø i skogen. Det går bra men i en repetisjon stopper Vill uten å sette seg. Han blir stående og se seg rundt. Rigmor hever nå hånden og går mot Vill. Vill ser henne, setter seg og Rigmor senker hånden, går fram og belønner Vill. Deretter sørger Rigmor for at de neste repetisjonene blir vellykkede.

Slik som i denne repetisjonen handler hemmende kroppsspråk ofte om å hjelpe hunden å gjøre rett i stedet for å se på at den feiler. Om Rigmor ikke hadde gjort noe kan det hende Vill i stedet hadde sprunget videre. Da hadde feilen hatt større konsekvens siden Vill fikk belønning for å ikke gjøre som Rigmor ville.

Halsbåndgrep

Halsbåndgrepet er når vi strekker oss og tar tak rundt halsbåndet til hunden. For at det skal fungere må det være lært inn positivt ved at vi betinger vårt grep til noe hunden liker, for eksempel en godbit. At hunden ikke hopper unna eller blir dempet av at vi tar i halsbåndet dens er hensiktsmessig i mange sammenhenger. Halsbåndgrepet kan vi bruke når hunden velger å ignorere at vi bremser eller stopper når den går pent ved siden i hverdagen, eller om hunden blir overstimulert av en forstyrrelse og vil forlate oss. Målsetningen er at vi erstatter halsbåndgrepet med bare kroppsspråk. Eksempel: Valpen går løs ved siden og når vi bråstopper og later som om at vi strekker oss etter den og rygger bakover, får vi valpens oppmerksomhet og den følger etter oss.

Å blokkere hundens vei

Når vi ikke kan kontrollere belønningen ved å fjerne tilgangen til denne når hunden gjør feil, kan det være nødvendig å gå i mellom hunden og det den vil fram til. Dette kan vi bruke når vi for eksempel lærer hunden skille mellom ett VÆRSÅGOD og annet frisignal, eller når vi er på tur, møter en annen hund og hunden vår prøver å kaste seg ut foran våre bein.

Å lære hunden at den ikke kan komme forbi oss er ikke så dumt og sparer oss for slitsomme situasjoner der hunden prøver å presse seg fram for å komme først  eller kaste seg forbi oss med en gang det skjer noe.

Eksempel 6) Sidsel og snart 2 år gamle ESS Kvick trener på at ikke Kvick skal bry seg når de passerer folk eller andre hunder på tur. De har kommet ganske langt i treningen og Kvick tar nå kontakt med Sidsel for å få godis når de møter andre. Nå er derimot gatas skrekk, en 8 år gammel 40 kg utagerende golden retriever med en eier som til stadighet utroper “Bajas vil bare hilse!” på vei rett mot dem. Sidsel tar ansvar og går inn i en sidevei med Kvick og venter på at Bajas og eieren kommer seg forbi. Sidsel står mellom Kvick og hovedveien og belønner hunden for frivillig kontakt når det svære gneldrende gulhvite monsteret dras sakte forbi sideveien. Kvick reiser bust og prøver å komme seg forbi Sidsel, men Sidsel blokkerer hundens vei med føtter og kropp slik at Kvick trekker seg tilbake og begynner å tilby frivillig kontakt og sitt igjen.

Løpe i mot hunden

Når inget annet hjelper må vi rett og slett løpe mot hunden for å avbryte om den gjør noe farlig eller om den er på vei til å belønne seg selv. Målet er at hunden stopper opp med det den holder på med og at vi får dens oppmerksomhet. Når hunden merker at vi kommer løpende og den bremser eller stopper, er det viktig at vi umiddelbart fjerner presset på hunden ved å selv bremse eller stoppe. Så kan vi enten kalle den inn eller gå fram til den rolig. Det er ikke meningen å skremme eller jage hunden, men å få den til å avbryte en uønsket eller farlig atferd.

Som alle strategiene vi har nevnt over vil det å løpe i mot hunden raskt miste sin effekt dersom vi gjør det ofte og ikke forklarer hunden hva vi vil den skal gjøre i stedet. Å løpe mot hunden vil også fungere dårlig dersom vi ikke umiddelbart legger av presset når hunden reagerer. Eller dersom vi ikke bevarer trygghetsrollen vår og tar i mot hunden vennlig når den kommer eller vi går opp til den.

Eksempel 7) Kjell er ute på tur med 8 mnd gamle IS Jump. Jump har til nå vært mest opptatt av å være sammen med far, men i dag merker Kjell at noe er annerledes. Jump drar lengre vekk, har høyere tempo og kommer ikke like ofte innom. I det Jump løper i full fart forbi Kjell på 50 meters avstand roper Kjell innkallingssignalet. Han ser Jump bremse et kort øyeblikk før hunden øker tempoet igjen og fortsetter videre. Kjell er rask i reaksjonen og beiner avsted etter Jump mens han roper igjen. Når Jump ser Kjell komme blir hunden litt usikker, stopper opp og ser etter Kjell. Umiddelbart stopper Kjell opp og kaller på Jump igjen. Nå kommer Jump løpende. Kjell tar i mot Jump med kos og skryt. I løpet av turen legger nå Kjell opp til bare vellykkede innkallinger der forstyrrelsene er lave nok til at Jump bråsnur på signal, løper til Kjell, får sin belønning og får løpe videre.

Feilsignal

I avsnittene over om konkrete måter å håndtere feil på har vi ikke nevnt ordet NEI eller andre feilsignal. For mange hundetrenere er ordet NEI en viktig del av hundetreningen. Det er et signal som blir lært inn tidlig og skal bety “avbryt det du gjør nå, ellers…”. Med en godt innlært NEI skal det være mulig å utsette hunden for høye kriterier og kraftige forstyrrelser, for å så fortelle hunden hva den ikke skal gjøre.

I belønningsbasert hundetrening fokuserer vi på å lære hunden hva den skal gjøre i stedet og et slikt feilsignal blir unødvendig. Allikevel kan det være smart å øke styrken av noen av strategiene våre ved å legge til en misfornøyd stemme. Når vi blokkerer hundens vei, når vi løper mot hunden eller når vi bruker hemmende kroppsspråk kan det være effektivt å legge på en lyd for å lettere få hundens oppmerksomhet. Noen ganger kan det holde med en lett “oioioi”, men når (og merk at vi skriver når og ikke hvis eller om) hunden er avgårekåre på 300 meter kan det være smart å ta i litt.

Skiller du mellom når du kan kontrollere forsterkeren og når du må kontrollere hunden? Hvilke strategier bruker du når?