80% regelen

En ting er å planlegge hvilke kriterier man skal sette, men noe annet er å bestemme kriteriet for neste repetisjon når vi er ute å trener. Det er lett å bli usikker om det er på tide å øke kriteriet, eller om man bør senke det fordi det er for vanskelig. Plutselig reagerer ikke hunden slik vi hadde tenkt. Enten forstår den ikke oppgaven eller så forstyrrer miljøet oss mer enn planlagt. Eller kanskje presterer hunden over all forventning som om den kunne det fra før. For å få best mulig framgang må vi tilpasse kriteriene våre etter situasjonen. På den måten blir hvilke kriterier vi bruker en kontinuerlig vurdering fra repetisjon til repetisjon. 

En vanskelighetsgrad i treningen som gir 80% vellykkede repetisjoner har vist seg å være et godt nivå under innlæring der vi ofte både får stor framgang i treningen samtidig som belønningsfrekvensen er høy. Altså at 4 av 5 repetisjoner skal føre til belønning. Hunden vil da kunne jobbe med flyt i arbeidet (gjenta atferd umiddelbart etter at den er ferdig med belønningen), samtidig som atferden utvikler seg. Med 80% regelen mener vi ikke at du skal jobbe på et kriterium til hunden lykkes i 80% av repetisjonene. Det vil gi svært lite framgang i treningen. Du øker og endrer kriteriene ofte og tar i betraktning hele treningsøkten når du teller vellykkede repetisjoner. Så lenge du har framgang i treningen, hunden gjør noe mer og atferden blir mer likt slik du vil ha det, så gjør det heller ikke noe at antall vellykkede repetisjoner ligger godt over 80%. Om du tidligere er vant til å trene med korrigeringer og feilsignal vil vi i tillegg anbefale at du (både for din egen del og hundens) jobber for at flest mulig av repetisjonene blir riktige og belønnet. For deg vil den største omstillingen til belønningsbasert fuglehundtrening være å planlegge og gjennomføre treningen slik at hunden ikke gjør feil. 

Med 80% rett blir det nødvendigvis 20% feil. Men husk  at “feil” i denne sammenheng er de repetisjonene der hunden ikke gjorde det godt nok til å nå kriteriet. Det kan hende det til og med var bra, bare ikke godt nok til at vi vil forsterke det. En hund som blir trent belønningsbasert utfører atferder for å oppnå noe. Når denne hunden utfører en atferd som den tror vil føre til belønning, men som vi ikke tildeler belønning, vil hunden bli frustrert. Og denne lille frustrasjonen hjelper oss i treningen. Frustrasjonen fører nemlig til at hunden tar i litt ekstra i neste repetisjon og at vi dermed får mer atferd. Litt feil i treningen der hunden jobber for belønning vil på den måten gi oss høyere progresjon, forutsatt at hunden reagerer slik. Håndtering av feil og plan B lærer du mer om i kurset Lett å gjøre rett 3 – Når det blir feil.

Selv om feilene kan hjelpe oss til å få hunden til å prøve litt hardere, er det sjeldent hensiktsmessig å planlegge for at hunden gjør feil i treningen. Som oftest kommer feilene av selg selv så lenge vi planlegger med progresjon. I tillegg er det slik at det fleste har en feilaktig oppfattelse av sin egen trening og tror kanskje at vellykketprosenten i treningen er høyere enn den er i virkeligheten. Det kan derfor være veldig smart å filme noen treningsøkter og telle antall repetisjoner som fører til belønning i forhold til de som ikke fører til belønning. Da vil du raskt få en fasit. Det kan også være smart og samtidig legge merke til om du i treningsøkten ikke belønner repetisjoner som burde ha vært belønnet eller belønner repetisjoner som ikke burde ha vært belønnet. Om hunden ikke får god nok informasjon om hvilken atferd som fører til belønning kan vi heller ikke forvente at treningen går framover. 

Noen ganger opplever vi at treningen stopper opp. Hunden har ingen problem med å utføre atferden til kriteriet vi er på, men har ingen sjans til å utføre neste kriterium. Da må vi dele opp kriteriene og ta enda flere steg enn det kriterieplanen gir føringer for. Tanken er at vi belønner at hunden prøver litt mer enn i forrige repetisjon, uten at vi forventer at den gjør neste punkt på kriterieplanen. Ta eksempelet fra leksjonen om kriterieplaner der hunden skal plukke opp en dummy. Første kriterium er at hunden ser på dummyen, neste er at hunden snuser på dummyen og så at hunden griper over den. Disse tre kriteriene kan vi dele opp i enda mindre deler ved for eksempel å belønne at hunden ser på, går mot, bøyer seg ned mot, dytter på, åpner munnen, holder den åpne munnen rundt og deretter griper rundt. Å dele opp kriteriene i enda mindre steg er noe du blir flinkere til ved å gjøre det. Jo bedre du blir til å trene hunden din, jo lettere vil det bli å tilpasse kritieriene etter hunden, atferden og miljøet du trener i.

80% regelen gjelder for atferder som er under utvikling. Der du trenger en variasjon i atferden for å kunne forsterke de beste repetisjonene. Når atferden er ferdig formet derimot, og vi ikke lengre har behov for variasjonen, vil vi at den skal fungere hver gang vi trenger det. Det får vi når vi slutter å heve kriteriet for utførelse. Når vi forsterker for det samme kriteriet over lengre tid får vi mindre variasjon i atferden og større andel av repetisjonene som blir rett. 

Tren i tre minutter og film treningen. Tell etterpå antall repetisjoner som møtte dine kriterier og ble belønnet og antall repetisjoner som ikke var bra nok og ikke ble belønnet. 

Hvor stor prosent av repetisjonene var vellykket?