Å holde på kriteriene

Med “å holde på kriteriene” mener vi at man ikke firer på kravene til belønning selv om hunden gjør litt feil eller synes noe er vanskelig. Om vi ikke greier å holde på kriteriene ender vi fort opp med å forsterke atferder vi egentlig ikke vil ha mer av. Det er spesielt i to situasjoner vi skal være obs på å holde på kriteriene.

Hunden gjør feil

Belønningsbasert hundetrening går ut på å legge opp treningen slik at hunden gjør rett, for så å forsterke den atferden hunden viser som vi vil ha mer av. Er du helt ny med denne type trening er det veldig lett å bli redd for at hunden gjør feil. Så redd at hver gang hunden feiler, eller på annen måte ikke møter kriteriet, endrer du det slik at det blir lettere for hunden. Resultatet blir at hunden stadig gir oss mindre atferd før vi belønner. Vi blir sittende fast i et kriterium og kommer ikke videre. 

Å holde på kriteriet i denne situasjonen kan bety flere ting. En løsning kan være å la hunden jobbe seg igjennom feilene og finne selv ut hva som skal til for belønning. Så lenge hunden trives og jobber med entusiasme trenger det ikke være krise at den gjør feil to tre ganger etter hverandre. En annen løsning er å undersøke forkunnskaper, se om du kan splitte atferden eller dele opp kriteriene enda mer enn det du har slik at treningen blir mer forståelig for hunden. En tredje løsning er å ta en pause og finne en annen vei til målet ved å endre kriterieplanen. Og så må man aldri se bort i fra at vi kanskje har overvurdert både oss selv og hunden og gått for fort fram slik at det å senke kriteriene er den beste løsningen i situasjonen allikevel. 

Eksempel 1) Trine har kommet i gang med å trene apport med ES Vind. Hun har gjort en god jobb med å snu Vinds følelser for apportdummyen etter tidligere mislykkede forsøk på tvangsapport. Vind blir nå glad og oppmerksom når Trine tar fram dummyen og Trine har bestemt seg for å starte på nytt med apporttreningen og vil shape fram atferden. Når hun kommer hjem fra jobb en dag tar hun fram dummyen og legger den ned på bakken. Vind kommer raskt i gang i treningen og ser på dummyen, går mot dummyen og dutter på dummyen med nesen. Trine får belønnet en masse bra atferd men når hun holder igjen belønningen for å vente på mer atferd enn at hunden dutter mister Vind raskt interessen for treningen. Trine går tilbake og belønner Vind for å dutte på dummyen med nesen igjen.  

I dette eksempelet er Trine i ferd med å lage seg en hund som blir veldig god på å dytte på apportobjekter med nesen. Og det er dessverre ikke det apportering handler om. Når vi shaper oss gjennom atferder vi egentlig ikke vil ha (som en hund som blir stående å se på apportgjenstander, eller en hund som dytter på dem) er det ekstra viktig at vi holder på kriteriene og ikke blir for lenge på hvert punkt. Å befeste “dytte på apportgjenstander” vil bare gjøre treningen mot en apportør vanskeligere. Om vi oppdager at vi ikke kommer videre fra et slikt punkt må vi rett og slett ta en pause og omformulere kriterieplanen vår. Vi vil raskt fram til en atferd der hunden griper over og løfter en gjenstand. Kanskje det er lettere for Vind om vi holder gjenstanden? Kanskje det er lettere om vi bruker en annen mindre “dummylik” gjenstand? Kanskje vi kan lære inn apporteringen ved bruk av draleker?

Vi øker forstyrrelsene

Fuglehundtrening handler om å lære hunden å utføre enkle atferder i ekstreme miljøer. De skal kunne være lydhøre på veldig lang avstand, i høy hastighet og med forstyrrelser både gjennom synet, lukten og hørselen. Dermed bruker vi aller mest tid i treningen på å generalisere atferdene slik at signalene våre fungerer i alle settinger. Ofte kan vi bli så opptatte av dette at vi firer på kriteriene for utførelse av atferden til fordel for at hunden gjennomfører den halvdårlig under forstyrrelser. 

Å holde på kriteriene i denne situasjonen handler om å ikke la økningen i forstyrrelser, kompleksitet eller vanskelighetsgrad gå på bekostning av utførelsen av atferden. Altså å ikke belønne dersom hunden ikke møter kriteriet for utførelse selv om miljøet er vanskelig. I en slik situasjon har du to valg. Du kan la hunden feile og jobbe seg igjennom utfordringen, eller du kan redusere forstyrrelsene slik at hunden møter kriteriet ditt i neste repetisjon. I tillegg er det slik at om vi har overvurdert hunden veldig (eller undervurdert forstyrrelsene veldig) vil det smarteste være å belønne hunden for å forsøke og dermed selv fire på kriterier for utførelse.

Eksempel 2) Beate trener 16 mnd KM Salsa til å kunne sette seg på avstand i fart med forstyrrelser. Salsa er flink og Beate øker raskt både avstand, fart og forstyrrelsene hunden før hun gir signal SITT. Hunden reagerer alltid på signalet men Beate opplever at selv om salsa reagerer umiddelbart på signalet blir atferden hunden gjør tregere.  I slutten av treningen bremser bare Salsa når Beate roper SITT, og hunden bruker flere sekunder på å stoppe og sakte sette rumpa i bakken. 

I denne treningsøkten har Beate gått for fort fram. I stedet for å holde på kriteriet for utførelse av atferden “stopp umiddelbart og sett deg raskt på signal SITT”, firer hun på det kriteriet til fordel for at hunden gjør atferden i vanskeligere situasjoner. Om det er greit for Beate at Salsa har en sakte reaksjon på signal SITT må hun gjerne fortsette treningen. Men om Beate vil at SITT skal bety “sett deg raskt” må hun sørge for å legge opp til situasjoner der Salsa har mulighet til å utføre atferden på den måten Beate vil forsterke. Hun må holde på kriteriet for atferden og sørge for å trene den i et miljø der Beate får rett atferd i min 80% av tilfellene. 

Om vi ofte senker kriteriene med en gang hunden feiler vil vi lett få en hund som gir opp når noe blir vanskelig. Da blir det enda vanskeligere å få hunden til å yte neste gang. Men holder vi på kriteriene i en situasjon der hunden ikke har muligheter til å oppnå dem, lager vi en treningstrøtt hund med liten treningsutholdenhet og som blir lett forstyrret. Hvordan du øker og senker kriteriene i treningsøkten har stor betydning for progresjonen, flyten og følelsene hunden har for treningen. 

Å sette riktige kriterier i treningen og holde på disse er en ferdighet du kun oppnår gjennom å øve på det. Så: UT Å TREN!

Opplever du ofte at du må gå tilbake i treningen for å terpe på utførelse av atferder? Kan det være at grunnen er at du ikke holder på kriteriene for utførelse når øvelsen blir vanskeligere eller mer kompleks?