Øke og senke kriteriene

Hvilke kriterier du velger å stille i treningen har stor betydning for hvor rask framgang du får og hvor selvforsterkende treningen blir for deg og hunden. For lave kriterier kan gi lite framgang eller stagnasjon i treningen, mens for høye kriterier kan gi høy andel repetisjoner som blir feil, lav forståelse for oppgaven, senket motivasjon og både langsiktig og kortsiktig redusert framgang i treningen. Kriterienivået har også stor betydning for flyten i treningsøkten og treningsutholdenheten til hunden. Jo flinkere du er til å øke og senke kriteriene på rett tid i treningsøkten, jo lettere går treningen. 

I forrige leksjon forklarte vi 80% regelen, men vi har også andre indikasjoner på om treningen ligger på rett kriterienivå. Flyten i treningsøkten er en av disse. Om hunden jobber med god fokus og latenstiden (tiden mellom hunden er ferdig med en belønning til den tilbyr ny atferd) er lav, har ikke kriteriene vært for høye. Om derimot hunden blir lett distrahert av omgivelsene, har lang latenstid flere repetisjoner etter hverandre, eller stopper og opp og ser seg rundt, er grunnen ofte at kriteriene er for høye. En annen indikasjon på rett kriterienivå er at hunden tydelig trives i treningen. Når hunden utfører atferdene raskt, tar belønningene med glede, er konsentrert og har ørene “på toppen” av hodet vet du at du jobber på et nivå der hunden har lyst til å jobbe og utføre atferdene. 

Når skal du øke kriteriene?

For å få progresjon i treningen og nå målet ditt, må du nødvendigvis øke kriteriene på veien. Og kriteriene øker du så ofte som mulig i så små steg som mulig. Om hunden har lav latenstid, viser god kvalitet på atferden og er fornøyd, må vi gjerne øke kriteriene fra repetisjon til repetisjon. Faktisk er det slik at om du blir stående på et kriterium for lenge kan det bli vanskelige å få hunden til å yte mer når du øker kriteriet i etterkant. Atferden du har forsterket er blitt for innarbeidet hos hunden. Det er en av grunnene til at det holder med 80% rett når du lærer inn og former en atferd. 

Det er mange elementer som er med å bestemme hvor fort vi kan øke kriteriene i en treningsøkt. Om hunden har mye god treningserfaring, stor treningsutholdenhet og mye erfaring med metoden vi bruker, tåler den både å feiles uten å gi opp og er vant til at kriteriene for belønning endres. Med slike hunder kan vi godt holde på kriteriene selv om hunden feiler et par ganger og la de måtte jobbe hardt for belønningen. I tillegg er det slik at god struktur på treningsøkten og gode mekaniske ferdigheter hos føreren reduserer latenstiden, den totale treningstiden og øker hundens forståelse for hva vi vil den skal gjøre. Dermed kan vi gå raskere fram. Har vi i tillegg god timing og bruker forsterkere med høy kvalitet og som gir rett aktivitetsnivå hos hunden gir det også større rom for å øke kriteriene oftere.

Innimellom kan du oppleve at neste steg på kriterieplanen din er alt for vanskelig for hunden. Hunden oppfyller nåværende kriterium lett, men forstår ikke neste. Oftest kan utfordringen løses ved å undersøke om det er forkunnskaper hunden burde kunne som gjør øker forståelsen for atferden, om det er mulig å splitte opp atferden, eller om du kan dele opp kriteriene i enda mindre steg. Men andre ganger står vi bom fast. Da kan det hjelpe å se etter andre måter å øke kriteriene på. 

Eksempel 1) Torill skal lære P Søta apportering og starter med å belønne hunden for å dytte nesen i håndflaten sin. Søta er en forsiktig hund og er nesten ikke borti håndflaten til Torill når hun dytter. Torill vil gjerne at Søta skal dytte hardere i håndflaten slik at avleveringen av gjenstander blir tryggere. Derfor prøver hun å belønne kun de dyttene som er litt hardere enn gjennomsnittet. Men det eneste som skjer er at hunden blir mindre intens. 

I neste økt endrer Torill strategi. I stedet for å belønne de nesedyttene som er mest intense varierer hun i stedet antall dytter Søta må gjøre før Torill gir belønningssignal. Noen ganger må Søta gjøre tre, noen ganger to og noen ganger får hun belønningssignal etter en nesedytt. Treningen gjør Søta mer opptatt av å fortsette atferden til hun hører belønningssignalet. Nesedyttene blir både mer kontante og litt hardere. 

Eksempel 2) Sigrid trener KV Kaos til å sette seg når de ikke har øyekontakt. Dette gjør hun ved å vente til Kaos er bak noe før hun gir signal SITT. Men hver gang Kaos hører signalet går han framover til han ser Sigrid før han stopper og setter seg. Sigrid prøver seg fram med ulike steder og avstander uten hell før hun avslutter treningen. 

Neste treningsøkt gjennomfører Sigrid inne på stua. Først stiller hun seg med fjeset mot en vegg og gir signal SITT til Kaos mens han står forventningsfullt ved siden hennes. På grunn av veggen kommer ikke Kaos seg foran Sigrid før han setter seg, og setter seg derfor der han er. Etter noen repetisjoner kan Kaos sette seg i alle vinkler rundt Sigrid uten å flytte seg framover før han putter rumpa i bakken. Sigrid øker vanskelighetsgraden og gir signal SITT mens Kaos er skjult bak kjøkkenbenken og i neste repetisjon bak et hjørne. Nå setter Kaos seg rett ned når han hører Sigrid gi signalet SITT, uten å søke øyekontakt. Sigrid kan nå prøve å ta øvelsen ut i vanskeligere miljø igjen og antakelig oppnå mer suksess enn første gang. 

Å øke kriteriene handler altså ikke alltid om at selve atferden skal gjøres mer komplisert eller bedre. Å la hunden gjøre atferden flere ganger før belønning, endre litt på miljøet mellom hver gang hunden utfører atferden, eller å endre kriteriene kan hjelpe hunden forbi et vanskelig steg i kriterieplanen. Andre måter vi enkelt kan øke kriteriene på er å:

Når skal du senke kriteriene

Selv om vi øker kriteriene så ofte som mulig i så små steg som mulig vil det oppstå situasjoner der det vil være smart å senke kriteriene også. Ligger du langt under 80% regelen, hunden har lang latenstid i flere repetisjoner, eller om hunden mistrives i treningen, er det viktig å stoppe opp og gå tilbake til et kriterium der hunden endrer atferd og kan jobbe ordentlig igjen. Men det er ikke bare når treningen går dårlig vi skal stoppe og ta noen skritt bakover. 

Om vi øker kriteriene jevnt hele tiden vil vi nesten alle repetisjoner ligge på et høyt vanskelighetsnivå for hunden. Hunden vil altså oppleve at for hver gang den oppnår belønning blir det vanskeligere å oppnå belønning neste gang. Dette kan føre til at hunden lett gir opp og slutter å jobbe. Dersom vi innimellom senker kriteriene selv om hunden har god flyt og gjør rett, forebygger vi dette. Hunden vil da erfare at det lønner seg å prøve en gang til, ved at det blir enklere å oppnå belønning i neste repetisjon. 

Eksempel 3) Stein og 1,5 år gamle Field spaniel Krocket er ute å trener sitt på fløytesignal i søk i skogen. Målet med treningen er at Krocket umiddelbart skal heve hodet og sette rumpa i bakken når Stein blåser et langt blås i fløyta, selv når Krocket er opptatt med vittring på bakken. Krocket er usedvanlig lydig og oppmerksom i dag. Selv om de har sett flere rugder i luften og gått over flere ferske seter er Krocket lydhør og reagerer umiddelbart på Steins signal. Etter fire repetisjoner, alle under vanskelige forhold sørger Stein for at han neste gang blåser sitt signal når det er lett for Krocket å sette seg. Han ser tempoet til Krocket går litt ned og at hunden hever nesa. Det er tydelig ikke så mye vittring i området og Stein blåser signalet. Krocket setter seg umiddelbart og Stein kaster en dummy Krocket kan markere og hente som belønning.

Her er Stein føre var og greier å senke kriteriene før hunden eventuelt gjør feil eller viser en atferd med mindre kvalitet. Selv om Krocket har utført fire perfekte repetisjoner etter hverandre vet Stein at det å trekke seg unna godlukt umiddelbart på signal krever mye av hunden. Om hunden blir litt sliten eller de kommer til et område som er ekstra spennende er sannsynligheten der for at Krocket kan velge bort signalet Stein gir. Stein sørger derfor å gi Krocket en lett oppgave som blir rikelig belønnet slik at hunden virkelig skal få betalt for vel utført arbeid.

Eksempel 4) Hunden skal lære å bli sittende i lengre tid. Vi øker kriteriene gradvis slik at for hver gang hunden oppnår et kriterium, må den sitte stille litt lengre før neste belønning kommer. Hunden må altså sitte i 5 – 10 – 15 – 20 – 25 sekunder før vi gir belønningssignal. Treningen går bra fram til 15 sekunder. Når vi øker kriteriet til 20 sekunder reiser hunden seg etter 17. Selv om vi feiler hunden og prøver igjen fortsetter hunden å reise seg etter samme antall sekunder. Vi tar en pause og når vi starter treningen på nytt har vi lagt opp en annen plan for framgang. I stedet for å øke kriteriet gradvis ping-ponger vi tiden hunden må sitte. Nå er planen å belønne hunden etter 9 – 16 – 8 – 14 – 20 – 17 – 15 – 22 – 19 sekunder. Treningen går godt og hunden har nå ingen problemer med å å bli sittende i over 17 sekunder.

Ved å ikke kontinuerlig øke kriteriene blir belønningspunktet uforutsigbart for hunden. Uforutsigbarheten gjør det mer interessant for hunden å “sitte litt til” siden det kan hende at belønningssignalet kommer når som helst. Å ping-ponge kriteriene på denne måten er effektivt når vi skal øke kriteriene for tid eller avstand. I disse situasjonene er det nemlig stor sannsynlighet for at hunden møter en grense for hva den greier å utføre. 

En tredje grunn til å senke kriteriene er når vi tar hensyn til den totale vanskelighetsgraden av atferden. For eksempel vil hunden oppleve at det er mye vanskeligere å utføre en atferd dersom den er sliten, det er mye forstyrrelser eller den er i nye miljø. Ved å senke vanskelighetsgraden for utførelse av atferden vil vi kunne kompensere for økt vanskelighetsgrad i miljøet. Senking av kriterier er altså smart i tre situasjoner:

  1. Senke kriteriene når treningen tydelig går dårlig, feilprosenten er for høy eller hunden mistrives
  2. Senke kriteriene strategisk for å øke hundens utholdenhet og forebygge feil
  3. Senke kriteriene for å kompensere for høyere vanskelighetsgrad i miljøet eller mentalt hos hunden

Å senke kriteriene er heller ikke ensbetydende med å senke kravet til kvaliteten på utførelsen av atferden. Vi kan senke vanskelighetsgraden ved for eksempel å gå lengre vekk fra eventuelle forstyrrelser, bruke en type belønning og belønningsplassering som gjør at det blir lett for hunden å gjennomføre neste repetisjon, eller å redusere antall repetisjoner den må gjøre av en atferd for å få belønning.

Se for deg en øvelse du nettopp har trent med hunden din. Hvordan var flyten i treningen? Hvor effektiv var treningsøktene? Kunne du oppnådd bedre resultater ved å være flinkere til å øke og senke kriteriene etter behov?