Belønninger

I kursserien effektive forsterkere går vi grundig igjennom hvordan du utvikler forsterkere, hvordan du bruker dem og hva du skal tenke på når du velger hva du vil forsterke med. Men siden temaet er så viktig har vi kostet på oss å repetere litt når vi skriver om planlegging også. All planleggingen din blir nemlig helt bortkastet dersom du ikke greier å forsterke den atferden du har lagt opp til å få. 

Det viktigste med belønningen din er at den skal forsterke atferd. Og for at atferden hunden utfører skal bli forsterket er det viktig at belønningen din er noe hunden virkelig vil ha. Men så er det dette med at belønningene er relative. De endrer verdi etter både hva annet som er tilgjengelig for hunden, og hundens fysiske og mentale tilstand i øyeblikket. Det betyr at du må være i forkant og forutse hva hunden kommer til å ville jobbe for når du planlegger økten. 

Eksempel 1) Sigrid trener ofte 3 år gamle KV Kaos om morgenen. Hun bruker en del av tørrfóret han får til frokost som belønning. Kaos jobber ivrig og energisk med både bli sittende og apportering for å få tørrfóret i denne situasjonen der det er få andre forsterkere til stede. På ettermiddagen når hun er ute på tur er Kaos derimot ikke villig til å yte for å få tørrfór som belønning. Nå er det helt andre ting Kaos er opptatt av. Å få løpe løs, bruke kropp og nese, og å utforske området har mye høyere verdi. 

Eksempel 2) Terje trener SV Stegg i å utføre en vannapport. Stegg er både god og glad i å apportere. Dette gjør at Terje kan bruke atferden “apportere i vann” som forsterker for atferden “bli sittende til du får signal mens noe kastes i vannet”. Terje er god på timing og greier å time signalet APPORT når hunden sitter tungt ned på rumpa og lener seg bakover. Når Terje er på fjellet og trener på vill fugl er derimot ikke Stegg så interessert i å apportere dummy eller kaldt vilt. Å få apportere vil ikke kunne brukes for å forsterke atferder hos Stegg i dette miljøet. 

Eksempel 3) 4 år gamle ES Fjell er allerede en erfaren jeger. Eieren hans Bernt har både jaktet og trent i ulike fjell og skogsbiotoper med hunden. Fjell har mange ganger funnet gjenliggere under utredning, og derfor fungerer det å få utrede som en god forsterker når Bernt og Fjell jakter rype og skogsfugl. Når de derimot jakter rugde har Fjell liten interesse av å utrede. Han har sjeldent funnet ny fugl i samme område der en rugde har lettet. Å utrede etter fuglearbeid på rugde har derfor liten eller ingen verdi i situasjonen der alternativet for hunden er å søke videre for å finne ny fugl. 

Eksterne forsterkere

To av forsterkerne i eksemplene over er det vi kaller eksterne forsterkere. Både det å få apportere, og det å få utrede er belønninger vi gir hunden tillatelse til å ta, men som også fordrer at hunden kan vente på tillatelse og ikke tar uten lov. Disse forsterkerne er viktige når vi trener fuglehundene våre fordi det å få lov til å jakte videre, få utrede, få reise og å få apportere er de beste belønningene vi kan gi hundene. 

For å kunne bruke disse viktige eksterne belønningene strategisk når du trener hunden i terrenget, må du ha lært hunden at den må yte for å oppnå disse også. Dette gjør vi ved å bruke to typer øvelser. Den ene typen av øvelser er de som lærer hunden at noe på avstand også kan være mulig å jobbe for. I disse øvelsene lærer vi hunden VÆRSÅGOD og lærer den å jobbe med oss for å få noe den vil ha som er et annet sted. For eksempel å få godbiter i en skål eller en leke som ligger på bakken. Den andre typen øvelser handler om å lære hunden at det den har mest lyst på ikke nødvendigvis er tilgjengelig med en gang, og at det lønner seg å engasjere seg i den aktiviteten vi innbyr til. Å kalle inn hunden på tur og trene noe enkelt til vi oppnår flyt på atferden, eller å sørge for at hunden spiser en godbit før den får jakte er eksempler på øvelser som lærer hunden dette. 

Å planlegge belønninger

Når vi planlegger hvilke belønninger vi skal bruke under treningsøkten må vi altså både tenke etter hva hunden opplever som forsterkende i situasjonen, og om hunden har lært å jobbe for den type forsterkere. I tillegg må vi også tenke igjennom om vi er villige til å holde tilbake belønningene om hunden ikke skulle oppfylle kriteriene våre. Om du vil bruke “jakte videre” som forsteker må du også være villig til å holde tilbake belønningen “jakte videre” dersom hunden ikke utfører atferden som forventet. Hva vi gjør når hunden ikke oppfyller kriteriene våre, og hvordan vi planlegger for dette går vi nærmere inn på i kurset “Let å gjøre rett 3 – Når det blir feil”. 

Planlegger du for å bruke disse forsterkerne i treningen?

Hvordan ser du at hunden forstår den må yte for å få tilgang til de eksterne forsterkerne?