Bjeff og pip

Hunder lager lyd. Dette er en stor del av hvordan de kommuniserer, både med hverandre og med oss. De bjeffer for å varsle, hyler for å fortelle at noe er galt, knurrer for å få mer plass, og piper når de er usikre, redde eller har mye forventning. Hundene bruker lydene sine ulikt og har ulike terskelverdier for å lage lyden. Gjennom målrettet avl har vi på den ene siden utviklet treskjellere og drivende hunder som jakter med halsgiving, mens vi i den andre enden av skalaen har spanieler og retrievere som skal arbeide helt uten å gi fra seg lyd. Det er store genetiske forskjeller mellom raser, typer og individer hvor høy terskelen for lyd er og hvilke stimuli som utløser lyd.

Uønsket lyd

I mange situasjoner er lyden hunden lager uønsket. Hos spaniel og retrievere er det nulltoleranse for lyd. På prøver er all lyd diskvalifiserende når hunden er under bedømmelse. På prøver for de stående hundene er det ikke ønskelig at hunden skal lage lyd når den søker, eller løper etter vilt eller andre hunder i terrenget. I tillegg kan lyd være uønsket i hverdagen. Bråking i bilen, piping når hunden går i bånd eller under pauser, bjeffing i hundegård eller varsling når det kommer folk på besøk er typiske lyder mange ikke liker og kunne gjerne vært foruten. 

Noen typer lyder hunden lager kan forsterkes med operant betinging. Altså ved at hunden oppnår noe med å lage lyd. Om en hund står i vinduet og bjeffer når det går folk forbi på gaten, vil hunden bli forsterket i hver eneste situasjon. Folkene den bjeffer på vil nemlig alltid gå forbi og forsvinne. Et annet eksempel er en hund som maser ved å bjeffe. Om vi kommer til og gir hunden oppmerksomhet vil vi forsterke at hunden roper på oss. 

Men de aller fleste uønskede lydene hunden lager kommer som et resultat av hundens følelser. Skal vi gjøre noe med disse lydene må vi gjøre noe med følelsene som er årsaken til lyden. 

Hvorfor lager hunden lyd?

Det er mange forskjellige årsaker til at hunden kan lage lyd. Ofte handler det om høye forventninger om en aktivitet. Et typisk eksempel er at hunden lager lyd i bilen når vi kjører inn på grusveier, at hunden hyler eller bjeffer når den hører oppflukter, skudd eller fløyting. Høye forventninger kan også handle om startlyd når hunden sendes på en apport. Ofte er årsaken at hunden forventer at en veldig opphissende aktivitet kommer og gjerne i kombinasjon med at forventningen tidligere har blir innfridd raskt og med stor forutsigbarhet.

I andre situasjoner handler lyden om usikkerhet grunnet utydelige signaler eller at hunden ikke har forstått oppgaven godt nok. Det kan oppstå en konflikt mellom det at hunden vil oppnå en belønning eller vil være føreren til lags, og at hunden ikke vet hvordan hva den skal gjøre for å oppnå det.

Lyden kan også manifesteres som los mens hunden jager andre hunder eller vilt. Gis hunden mulighet til å løpe etter vilt eller hunder, spesielt når disse er raskere enn hunden selv, kan noen hunder utvikle los som en slags frustrasjon over at den ikke kan ta igjen det den forfølger. Kontinentale hunder som brukes allsidig har prøver i Europa der det er ønskelig med los etter hare. På noen fullbruksprøver bedømmes også hundens evne til å lose, og i noen land er det ønskelig at hunden halser når den har funnet skutt hjortevilt. 

Og så er det den type lyd som er nevnt tidligere. Lyd kan også rett og slett skyldes at vi har forsterket oppmerksomhetssøkende atferd. Vi har ubevisst sluppet hunden ut eller inn eller gitt den mat eller satt igang en aktivitet når hunden har laget lyd. I de fleste tilfeller har lyden startet som et resultat av øket stressnivå hos hunden, men blir opprettholdt av forsterkning fra omgivelsene eller oss. 

Å forebygge uønsket lyd

Den enkleste måten å håndtere uønsket lyd på er å forebygge at det oppstår. Om lyden skyldes oppmerksomhetssøkende atferd forebygger vi det ved å fokusere på hva hunden skal gjøre i stedet. Den kan handle om å lære inn en uforenelig atferd, for eksempel å ligge ned i en avslappet positur eller å gå rolig bak i stedet for å mase eller hetse. Losing kan forebygges ved å slippe hunden på fugl alene, uten makker, til den har våknet søksmessig og jakter bevisst.

Mange ganger handler det om at vi som hundetrenere unngår å sette hunden i situasjoner der den blir så frustrert at den begynner å lage lyd. For eksempel er det en dårlig idé å binde hunden til et tre mens andre hunder trener, leker eller apporterer. Spesielt vannapport er noe som ofte utløser lyd i forventning og frustrasjon. Her gjelder det å sørge for at hunden ikke kommer i det moduset der den lager lyd. 

Startlyd kommer ofte av manglende variasjon. En hund som vet at hver gang det skytes så får den apportere bygger opp veldig sterke forventninger. Hvis den har klart å være stille under skuddet så kommer ofte lyden når hunden sendes. Manglende variasjon kan også innebære at hunden alltid vet at den blir sluppet og får løpe med en gang vi parkerer ved skiløypa eller at den får svømme med en gang vi kommer til et vann. Variasjon i hvilken aktivitet vi gjør, hvor lang tid det tar før hunden får gjøre det, variasjon i hvilken atferd vi ber hunden om eller i hvilken retning den skal arbeide er alle eksempler på hvordan vi kan forebygge forventningsstress. Unngå faste mønster der hunden får en sterk forventning om hva som skal skje. For eksempel kan vi skyte en fugl og hente den selv. Eller at vi kjører til et tjern og gjør noe annet enn å la hunden apportere i vann. Rett og slett bryte faste rutiner. Vi skal være tydelige og forutsigbare med våre signaler, men variere hva som skal skje, når det skjer og i hvilken rekkefølge.

Når det er sagt så er det ikke mulig å helt unngå faste rutiner. Derfor er det også en stor fordel lære hunden å hva den skal gjøre (å ha klare kriterier) for hva den skal gjøre for å få tilgang til en attraktiv aktivitet. Det kan handle om at hunden skal forholde seg i ro eller innta en avslappet positur, men det kan også handle om å øke hundens konsentrasjon. Det kan handle om at hunden skal stå eller sitte helt stille med høy konsentrasjon, for eksempel låse blikket på apporten før den blir sendt.

Å straffe lyd

Å prøve å straffe lyd er svært utbredt hos hundeeiere. Ikke bare gir det utløp for frustrasjon i øyeblikket, det tilfredsstiller også behovet vårt å vise for omgivelsene at vi ikke liker det hunden gjør. I tillegg avleder det hunden fra å bråke en liten stund slik at straffen har en virkning på kort sikt. 

Fysisk straff øker som regel stressnivået både hos de på to- og fire bein, og hunden forstår sjeldent koblingen. Om lyden lages fordi hunden vil ha oppmerksomhet vil ofte straffen ha motsatt effekt. Eksempler er hunden som bråker i hundegården eller maser fordi den vil ut. Uansett hvor raskt vi korrigerer vil vi antakelig forsterke hundens atferd bare gjennom å reagere og gi hunden oppmerksomhet. 

Er lyden hunden lager et symptom på usikkerhet eller høye forventninger, vil straffen ha svært lite for seg. Antakelig registrerer ikke hunden at den lager lyd i det hele tatt. Dermed fører ikke straffen til en reduksjon i sannsynligheten for at atferden skal gjenta seg, og kan mer defineres som plaging. Men er du svært ubehagelig vil hunden kunne endre sinnsstemning fra å ha høye forventinger til å ville vekk fra situasjonen eller fra usikkerhet til redsel. 

Å bruke negativ straff, altså å fjerne alle muligheter til å oppnå forsterkere, kan være en del av løsningen, for eksempel å ignorere når hunden maser og å vente til den har gitt opp med å gi den oppmerksomhet, eller å stoppe hunden fra å apportere dersom den gir fra seg startlyd. Dog må ikke dette være den eneste løsningen. Vi må også sørge for å justere treningen slik at det ikke kommer lyd. Dette kan gjøres dels gjennom å endre hundens sinnsstemning eller hundens forventninger, eller å lære hunden en uforenelig atferd. 

Når hunden allerede har etablert en vane

Greit. Nå forstår du nok at det enkleste er å etablere vaner hos hunden som gjør at det ikke oppstår lyd i situasjoner du ikke vil ha det. Men noen av dere har eldre hunder, med godt etablerte lydvaner. Finnes det noen løsning for å gjøre lyden mindre problematisk?

Hvis lyden skyldes høye forventninger kan utslukning av forventninger, såkalt passivitetstrening, være en god idé. For eksempel å kjøre på grusvei, men ikke ta hunden ut av bilen. Eller å skyte eller å kaste mange apporter uten å sende hunden på apport. Eller å sitte med hunden et sted der det letter mange fugler til den reagerer mindre. Eller å sitte ned i terrenget til hunden begynner å slappe av. Men hva skjer når du etter “avrusningsperioden” starter med aktiviteter igjen? Da risikerer vi at forventningene bygges opp igjen. Derfor er det lurt å kombinere passivitetstrening med å lære hunden konkret hva den skal gjøre og hvilken sinnsstemning den skal være i for at vi skal starte en aktivitet.

Hunder kan lære at ro eller konsentrasjon er billetten til det de aller helst vil. Dette vil også være en mer langvarig løsning enn å bare senke forventningene. Andre løsninger som er enklere og mindre tidskrevende er å rett og slett håndtere situasjonen. Dette er ingen langsiktig løsning for å bli kvitt problemet, men det er en enkel måte å gjøre lyden mindre plagsom for alle parter. Det kan innebære å gi hunden noe skikkelig godt i tygge på før den begynner å lage lyd. Å avlede hunden gjennom å engasjere den i noe annet for at den ikke skal se på det den blir frustrert av, for eksempel godbitsøk på bakken eller trening med deg. Eller å unngå at hunden er for nærme det som trigger lyden. Her gjelder det å kjenne sin hund. Noen hunder blir roligere av å gå langt bak i partiet på prøve eller trening, mens andre blir stresset av å være langt bak. Disse hundene har det bedre i midten av gruppen. En siste utvei for å håndtere lydproblem er å helt unngå å sette hunden i disse situasjonene.

Lager din hund lyd i trening? I hvilke situasjoner lager den lyd?

Hvorfor lager hunden din lyd i de situasjonene?

Er lyden problematisk for det du skal bruke hunden til?

Hvordan kan du legge opp treningen slik at hunden ikke kommer i en slik sinnstemning at den lager lyd?