Generalisering

I denne leksjonen går vi igjennom to typer generalisering. Først skriver vi om å generalisere den frivillige atferden. Dette steget i innlæringsveien kommer etter vi har fått fram den frivillige atferden og før vi setter på signalet. Målet med denne generaliseringen er å sørge for at hunden forstår at det er atferden som utløser belønning, ikke miljøet eller situasjonen. 

Den andre typen generalisering kommer etter vi har satt på signalet. Målet med denne generaliseringen er at hunden forstår at det kun er signalet vi har satt på atferden som gjør at hunden har mulighet til å oppnå belønning. 

Generalisering av frivillig atferd

Å generalisere en frivillig atferd handler om å sørge for at ikke hunden forbinder atferden med et bestemt miljø, når vi har på oss bestemte klær, på bestemte underlag eller når vi ser ut på en bestemt måte. Atferden er generalisert når hunden kan utføre den frivillig med flyt i flere ulike settinger og det er lett for den å komme på atferden i nye situasjoner.

Selve treningen utfører vi med å repetere den frivillige atferden til flytnivå i mange ulike situasjoner. Om du har flyt på atferden når hunden er foran deg og dere trener i stua, prøv på kjøkkenet eller et annet rom i huset. Om du alltid står med hendene mot brystet når du trener, prøv med hendene opp i været eller langs siden. Generaliseringen kan gjøres på mange måter: 

Det er to ting du skal tenke på når du velger hvilke situasjoner du skal generalisere atferden i. Det første er hvordan du ser ut for hunden. Alle har vi en “treningspositur” som hunden raskt lærer å kjenne igjen. I seg selv er ikke det noe galt, og det kan være veldig smart da hunden lett kjenner igjen treningssituasjonen. Men vi vil jo at hunden skal kunne utføre atferder selv om vi ser annerledes ut. En viktig del av generaliseringen er å fortelle hunden at det er mulig å oppnå belønning uavhengig av hvordan vi ser ut. 

Den andre tingen du skal tenke på når du generaliserer den frivillige atferden er i hvilke situasjoner du vil den ferdige atferden skal skje. Om du trener mot sportskonkurranser er det viktig at hunden din kan utføre atferder der det er mange hunder, mye bråk, barn som leker, biler osv. Når vi trener jakthunder er det viktig at hunden kan utføre atferder i skog, på fjellet, når den er sliten, når den vil jakte, i nærheten av vann osv. Det er også viktig for en jakthund å kunne veksle mellom selvstendig arbeid og å høre på føreren. Det å ta pauser på tur der du trener en frivillig atferd ett minutt eller to før du slipper hunden løs igjen forbereder hunden på å senere høre på deg når den jakter. 

Når vi tenker etter er det veldig mange ulike situasjoner og miljøer hunden skal vise atferden. Jobben med å generalisere kan virke overveldende. Men! Har vi først sørget for at vi har flyt i et par ulike situasjoner handler resten av generaliseringen bare om å teste om det er noe hunden synes er veldig vanskelig. Om hunden både kan og vil sette seg frivillig på gress, er sjansen stor for at den både kan og vil sette seg på grus. Om hunden både kan og vil sette seg når belønningen beveger seg vekk fra den, er sjansen stor for at den både kan og vil sette seg når belønningen beveger seg til høyre eller venstre. Når atferden er på flytnivå synes hunden at atferden er så lett og moro at det som regel er lett å få den il å utføre den i nye situasjoner.

Generalisering av signal

Nå har vi en hund som elsker sine belønninger, har lært å jobbe for å oppnå de, kan og vil utføre de atferdene vi har lært den, klarer å utføre de i forskjellige situasjoner og miljøer, og har lært å gjøre det på signal, vente på signal og å skille mellom ulike signal. Har du gjort en god jobb med trinn 1-6 i innlæringsveien, så er det enkelt å generalisere signalene. På dette steget tester vi hundens kunnskap i gradvis vanskeligere situasjoner i den virkelige verden. Generaliseringen av signalet handler om å lære hunden at det er signalet vi har satt på atferden som gjøre at hunden har mulighet til å oppnå belønning. Ikke miljøet eller situasjonen. 

I motsetning til når vi generaliserer den frivillige atferden, generaliserer vi ofte signalet i situasjoner hunden ikke er oppmerksom. Da er det lett å gjøre oppgaven for vanskelig for hunden, spesielt om den er ung. Sørg derfor for å legge opp til suksess ved å bare gi signalet i situasjoner der hunden reagerer optimalt. Vi vil at hunden skal reagere raskt med rett atferd der den viser tydelige tegn på forventning om belønning. 

Det er viktig at vi ikke bare gjør det vanskeligere og vanskeligere for hver repetisjon, men at vi pusher grensene en gang, og deretter gjør flere lettere repetisjoner før vi pusher igjen. Vær oppmerksom på små tegn på at hunden synes det er vanskelig. Dette kan for eksempel være at hunden reagerer raskt på ett signal på avstand, men utfører atferden langsomt eller feil. Andre eksempler kan være at hunden nøler i opptak av apporten, blir treg, løper vekk, blir veldig aktiv og klengete, blir veldig opptatt av noe på bakken eller gjør andre atferder som pleier å bety at den synes noe er ubehagelig.

Bruk innlæringsveien

Oppdager du noen hull i hundens kunnskaper kan det være smart å løse problemet på trinn 4, 5 eller 6 i innlæringsveien. Vi som trenere har en tendens til å kompensere manglende fortsåelse eller lav verdi for atferden hos hunden, med høyere eller mørkere stemmebruk når vi gir signalet. Dette vil bare gjøre vondt verre på lang sikt. Å ha suksess i vanskelige situasjoner på større avstand handler om to ting: At vi har gjort en god jobb med trinnene 1-6 i innlæringsveien, og at vi har en god relasjon med hunden vår.

Er det noen miljø, type forstyrrelser eller situasjoner hunden din har vanskelig for å høre etter eller gjøre rett atferd på signal? Hvordan kan du gjøre vanskelighetsgraden enklere (uten å endre situasjonen for mye) slik at hunden reagerer raskt med rett atferd og forventning om belønning?

Nå er vi tilbake til å sett kriterier for treningsøkten og repetisjonen. Om du trenger litt mer input for å svare på spørsmålet over kan du titte innom leksjonen “Øke og senke kriteriene” i kurset “Lett å gjøre rett 1: Mål og kriterier“.