Hvor mye skal vi trene?

For å nå målene våre med hunden, enten om det er å få en enkel familiehund, en god jakthund eller en hund vi kan bruke på jaktprøve, må vi nødvendigvis trene. Og jo mer og oftere vi trener, jo fortere når vi målene våre. Eller? Det er dessverre ikke så enkelt. Alt for mye trening kan ha motsatt effekt og gi en hund som både vil og kan mindre. Det som er viktig for framgang er å ha kvalitet i treningen. At den treningen vi gjør gir resultater og faktisk endrer atferden hos hunden. 

Vi kan dele treningen av fuglehundene våre i tre typer. Hunden trenger fysisk trening for å kunne tåle belastningen vi utsetter den for på jakt og prøver. Den trenger trening i terrenget for å opparbeide seg erfaring i ulike typer biotop og med ulik type fugl. Men den trenger også trening der vi lærer den tekniske ferdigheter som å sette seg når vi blåser i fløyta eller å apportere i stedet for å jakte videre. I noen treningsøkter med de mer erfarne hundene er vi innom alle typene trening, men som oftest har vi en hovedhensikt med treningen der vi fokuserer på en av typene. Sykler vi med hunden om sommeren er det for å øke hundens fysiske kapasitet, slipper vi unghunden i fjellet er det for å gi den erfaring om å finne fugl, og når vi trener apportering på stuegulvet jobber vi med tekniske ferdigheter vi senere har bruk for i terrenget. 

En aktiv fuglehund har behov for fysisk og mental stimuli, og under hundens utdannelse trenger vi også å sørge for en god balanse mellom utvikling av hundens jaktlyst og lydhørhet. Det er stor forskjell mellom raser, linjer og individer både i hvor mye de har behov for å trenes, og hvor balansen mellom de ulike typene trening bør ligge. I tillegg bør treningen tilpasses hva du som eier skal bruke hunden til. Skal du bruke hunden ofte og lenge av gangen må du legge opp treningen slik at den vil tåle dette i framtiden, men er hunden først og fremst en familiehund trenger du absolutt ikke en hund som er trent fram til å ha behov for en 3 mils tur i skogen hver dag. 

Hvor mye teknisk treningsutholdenhet hunden har varierer også. Et eksempel på en hund med svært høy teknisk treningsutholdenhet er en border collie. Noen av disse kan gjøre samme oppgave 100 ganger i etter hverandre for å få lov til å løpe etter akkurat samme ball hevet på akkurat samme måte. Og det uten å gå det minste lei. I den andre enden av skalaen kan vi se for oss en mynde som gjerne engasjerer seg halvhjertet i en eller to repetisjoner før den går lei og ikke vil være med mer. Denne tekniske treningsutholdenheten er ikke konstant og kan på lik linje som fysikk og erfaring i fugl økes med trening. Men akkurat som med hundens fysikk og erfaring i fugl må vi tilpasse mengden og nivået av den tekniske treningen til der hunden befinner seg nå.

Læringsmiljø

Kvalitetsmessig god trening er trening der størsteparten av repetisjonene er rett, der hunden viser god progresjon, og der både du og hunden trives. Om de fleste av øktene våre er slik vil vi lage et læringsmiljø som ikke bare setter hunden i posisjon til å lære mest mulig, men som også raskt vil øke treningsutholdenheten hos hunden. En god treningsøkt kjennetegnes ved at:

Men vi er ikke perfekte og kan ikke forvente av oss selv å gjøre rett hele tiden. Derfor er det viktig at vi lærer oss å kjenne igjen tegn hos hunden på at treningen har vart for lenge, er for vanskelig eller utløser for mye stress til at hunden greier å lære noe. Fuglehundene våre har ulike måter å vise dette på, men noen atferdsmønstre går igjen. En god del av dem viser usikkerhet ved å bevege seg mye, “smiske” og å komme i mot. Om man for eksempel gjør avstandssittøvelser for vanskelig med disse hundene, greier de ikke lengre sitte i ro. De beveger hele kroppen, gjerne i vår retning, med lav logrende hale og lave ører. Ofte hopper de opp på oss og klenger også. Kjefter vi på hunden da får vi ofte bare enda mer bevegelse og enda mer “smisking”.

Et annet kjent atferdsmønster er hunder som melder seg ut av treningen når de blir usikre eller det er for vanskelig. Om de er i bånd vil de gjerne snu seg vekk og stirre ut i horisonten. Det kan virke som de ikke hører etter og mange betegner dem som sta eller dumme. Dette er også hunder som gjerne løper i fra det som er ubehagelig og kan være “ulydige” for innkallingssignal dersom de opplever treningssituasjonen med fører som vanskelig eller stressende. Og så har vi de hundene som plutselig blir veldig opptatt med noe når vi ber dem om litt for mye. Om vi gir signal for sitt på litt for lang avstand til en slik hund vil den gjerne bare bremse og plutselig bli veldig opptatt av lukter på bakken. 

For at treningen skal gi mest mulig progresjon over tid er det viktig at de aller fleste treningsøkter slutter en stund før hunden begynner å vise disse tegnene. Noen hunder har høy teknisk treningsutholdenhet og tåler både mange og lengre økter, mens andre hunder greier betydelig mindre. Men ved å sørge for at vi lager et godt læringsmiljø vil vi raskt kunne øke hundens treningsutholdenhet og stadig få mer læring og framgang i hver økt. 

Når, hvor og hvor mye?

Selv om det er individuelt hvor mye trening på tekniske ferdigheter hver enkelt hund tåler og trenger, er det mulig å gi noen retningslinjer. For eksempel er det smart å holde hver enkelt økt under tre minutter. Sett gjerne på en alarm og øv deg på å avslutte treningen før denne ringer. Med unge hunder bør du avslutte enda tidligere. Hvor mange økter du kan trene etter hverandre, eller hvor mange økter du kan trene i løpet av dagen, tilpasser du til hunden din, dine ambisjoner og din livssituasjon. Trener du fram en valp eller unghund anbefaler vi at du får til minimum tre økter på under 3 min spredt ut over dagen. I tillegg til tur og fysisk aktivitet. Husk igjen at mange av våre fuglehunder har lav teknisk treningsutholdenhet. Om du legger opp til for lange treningsøkter eller for mange økter i løpet av en dag, vil treningen din gi motsatt effekt enn ønskelig.

Innlæring av atferder gjør du i kjente miljø for hunden der den har lett for å konsentrere seg og der ikke det er noen konkurrerene forsterkere tilgjengelig. Når hunden oppnådd flyt på noen enkle atferder som frivillig kontakt, frivillig sitt og nesetarget, gjør du det smart i å venne hunden til å trene sammen med deg og jobbe for dine belønninger i mer jaktlig likt miljø. Ta gjerne små pauser på tur der du kaller hunden inn og lar den jobbe for belønninger du har med før den får gå videre. Hold på til hunden har flyt på atferden du belønner. Dette venner ikke bare hunden til å jobbe i ulike miljø, men også til å veksle mellom å søke selvstendig og å jobbe for deg. I starten kan det ta litt tid før hunden kommer i gang med trening. Når den med erfaring opplever å få løpe løs igjen (eller gå videre på snusetur) når den konsentrerer seg om oppgaven du gir den, vil den lettere greie vekslingene. Legg opp til suksess ved å jobbe med frivillige atferder, ha realistiske forventninger til hva hunden klarer i miljøet, og ikke kalle inn hunden for ofte. 

Fysisk trening

Uavhengig om fuglehunden vår er ung, gammel, godt trent eller mindre trent trenger den å bruke kroppen sin jevnlig for å ha det bra. Men det er ikke alltid så lett å vite hvor mye eller hvordan hunden bør aktiviseres. I boken “Sterk og sprek hund” av Line Terese Østerhagen tar forfatteren for seg utviklingen og treningen av hunden fra valp, via unghund og voksen til senior. Her har vi nevnt noen viktige punkter du skal huske på når du planlegger den fysiske treningen av hunden din: 

  • Hunden skal bygge seg gradvis opp til å tåle den belastningen den skal utsettes for. Skal hunden jakte må nødvendigvis en del av opptreningen bestå i at hunden får løpe løs i ulendt terreng.
  • Når valpen runder 4 mnd begynner den å få et ganske stort behov for å være i aktivitet. Sørg for at valpen kan få styre en god del av denne aktiviteten selv ved å ikke gå for lange turer, ta pause under turene og/eller å la valpen få løpe i fra seg i hagen eller nærområdet.  
  • Trenes hunden litt hardere enn det kroppen er sterk nok til, vil kroppen bygge seg opp. Men trener du hunden mye hardere enn kroppen er sterk nok til, vil kroppen brytes ned.  
  • I båndtvangsperioden der du ikke har mulighet til å la hunden løpe løs i terrenget kan det være smart å sørge for å variere den fysiske aktiviteten mellom f.eks. svømming, sykling, jogging og andre ting. Da vil det være mindre fare for overbelastning av enkeltmuskler. 

Gir du hunden en hvileperiode om våren?

Hvor tidlig begynner du opptreningen?

Hvordan pleier du å trene hunden din i båndtvangsperioden?

Lager du en plan for gradvis opptrening?