Bruk av langline
For å slippe å kontrollere hunden for mye i fugl samtidig som vi ikke venner den til å løpe etter fugl, vil mange foreslå å bruke langline i fuglearbeidet. En langline er en opp til 15 meter lang oftest gummiert line som man kan feste i hundens sele når den er i jaktsøk. Når hunden tar stand kan man ta tak i linen når man går opp til hunden og dermed kunne stoppe den fysisk om den prøver å løpe etter når fuglen letter. Da vil man også få rom til å rose hunden i det fuglen tar til vingene uten å være redd for at rosen får hunden til å ta i etter fuglen.
Å bruke langline når hunden er i fugl er relativt vanlig. Men som med alle andre hjelpemidler kan langlinen brukes på mange forskjellige måter. Noen gode og noen mindre gode.
Gode grunner for bruk av langline
Langlinen bør kun brukes når du har et spesifikt mål og en plan, ikke bare fordi det er eneste måten å kontrollere hunden på.
- Når du bruker langlinen for å kunne forsterke reisen og vil unngå å bruke stemmen for å bremse hunden (selv om det er mulig).
- De første gangene en ung hund kommer i kontakt med fugl og du bare vil bli kjent med hunden.
- Når du vil sjekke om valpen har begynt å ta stand på fert og bruker linen for å føre hunden i kryssøk mot et sted du vet det er fugl.

Dårlige bruk av langline
Langlinen er et enkelt verktøy for hundetrenere og det er lett å bruke den for ofte og bli for avhengig av den. Det er ikke uvanlig at hundene lærer seg forskjellen mellom når lina er på og når den er av. Vi må passe på så vi ikke lurer oss selv, for eksempel om vi roper SITT og hunden ikke hører, men så setter seg i det lina strammes. På denne måten blir hunden bevisst på langlina og lærer seg fort å være lydig når lina er på men ikke når den er av. Hundene lærer seg også lett hvor lang linen er. Mange hunder er lydige innen for “linehold” men reagerer ikke på signal når avstanden til fører er større.
En vanlig feil ved bruk av langline er at vi bruker den konsekvent til å stoppe hunden fra å komme bort til noe den vil ha. Dette gjelder både i terrenget, på treningsbanen og i hverdagen. Vi har en line som henger etter hunden og når hunden forlater oss til fordel for en forstyrrelse, setter vi foten på lina, venter til hunden kommer tilbake og fortsetter treningen uten å reflektere over det som skjedde. Spør deg selv heller: Hvorfor sluttet hunden å engasjere seg? Er det belønningene? Timingen i overgangen mellom belønning og neste repetisjon? Beveger jeg meg mot hunden eller signaliserer på annen måte at hunden får sjekke ut? Gir jeg tydelige signaler for når treningen er ferdig og hunden får stemple ut?
Disse små situasjonene bør vi ta på alvor og bruke informasjonen hunden gir oss til å forbedre treningen. Det er lett å bli litt lat når lina henger etter hunden, det er jo bare å ta tak i den om det skjer noe. Men vær i stedet smart og oppfør deg som om lina ikke var der og hunden var løs. Bruk kun lina som en siste utvei og sikkerhet. Om vi behandler hunden som den er løs blir vår timing bedre fordi vi er nødt til å følge med og engasjere oss mer, både når hunden gjør rett og når den ikke gjør det.
Tenk på at lina skal bort på et tidspunkt, mens vi alltid har med oss stemmen og kroppsspråket. I stedet for å sikte på enden av langlina (som likevel ofte er akkurat noen cm for kort!), bruk stemmen, for eksempel hundens navn for å bremse eller snu hunden eller kom deg raskt inn i hundens synsfelt slik at du ikke mister initiativet i situasjonen. Gjør det til en vane å raskt få kontakt med hunden for å hjelpe den til å veksle fokus over på deg etter at det har lettet fugl. Denne treningen starter i hverdagen, på valpekurs og på fellestrening når vi lærer hunden å reagere når vi sier noe og at det ikke er lov å forlate treningen før vi gir signal om det.
Hvordan bruker du langlinen og kan du tenke deg å gjøre noen forbedringer på bruken som gjør målet ditt om en lydig løs hund litt mer realistisk?