Den viktige relasjonen
Forholdet mellom hund og fører påvirker i hvilken grad vi lykkes med å kontrollere hunden i situasjoner med store fristelser. I kurset Atferd og Læring tok vi blant annet for oss relasjonen mellom hund og fører, og introduserte TSB modellen til Kenth Svartberg.
Med relasjon mellom hund og fører mener vi hvordan hund og fører forholder seg til hverandre både i og utenfor trening. I denne leksjonen beskriver vi hvilke aspekter ved forholdet mellom hund og fører som er viktige for å lykkes med RIOS.
Trygghet for hunden
Fundamentet for all relasjon er trygghet. Hunden må være trygg på oss som trenere og ikke føle usikkerhet eller redsel i samværet med oss. Dette innebærer blant annet at vi setter gode kriterier og lærer hunden hva den skal gjøre. Om hunden ikke er trygg på hva som forventes av den kan dette gjøre hunden utrygg. For eksempel at den ikke har lært godt nok hvilken atferd den skal utføre når vi kaller inn eller roper SITT, og dermed bare oppfatter en masse bråk og mas når fuglen tar til vingene.
Denne utfordringen jobber vi med på to måter. For det første sørger vi for at hunden er godt kjent med signalene vi gir, og at vi gir signalene på et tidspunkt hunden har fysisk og psykisk mulighet for å utføre atferden vi ber om. I tillegg jobber vi med at hunden skal tåle bråk og mas uten å bli utrygg. De fleste av oss blir veldig engasjerte når det er fugl i luften. Det kan bli brå bevegelser, roping, løping og skyting. Ved å venne hunden til dette på forhånd vil det være mindre sjanse for at hunden opplever det som noe negativt når vi tar i litt for mye i fuglesituasjonen.
Tryggheten hos hunden i fuglesituasjonen handler også om at den er avbalansert i forhold til skudd, at den kan omgås andre folk og hunder uten å stresse, og at den er komfortabel i miljøet den er i.
Samarbeid med hunden
Samarbeidsrollen handler om alle aktiviteter vi gjør sammen med hunden der vi jobber med hundens vilje og trener hunden med positiv forsterkning til å ville det samme som vi vil. Vi utvikler samarbeidsrollen og blir en ressurs for hunden når vi tar initiativ til trening og aktiviteter som hunden lykkes med og synes er gøy.
Et godt samarbeid innebærer at vi har effektive forsterkere som er betydningsfulle for hunden og som fungerer i terrenget. Da kan vi lett lære hunden konseptet “gjøre for å få”, og hunden forstår at den må bidra for å få tilgang til det den helst vil ha. Vi ønsker hunder som tør å prøve og tar initiativ. For eksempel at hunden tør å reise fugl selv om vi har stoppet den noen ganger når den støkker eller tjuvreiser. Vi ønsker en hund som prøver å tilby sitt for å få lov til å jakte videre i stedet for å bli passiv eller stresset når den ikke får lov til å løpe etter fuglene som har fløyet. Har vi et godt samarbeid med hunden og hunden har en positiv innstilling til treningen blir det også lettere for hunden å tåle når det blir “feil” slik at den lett prøver på nytt.
For å ta vare på en villig reis selv når vi stopper hunden må vi ha tydelige signaler for når hunden skal være i ro og når den skal gå på. Her kommer våre trenerferdigheter inn i bildet. Har vi lært hunden de signalene vi mente å lære den, eller overskygges de av andre signaler som for eksempel synlige belønninger, kroppsspråk eller bevegelser?
Å bestemme over hunden
Når vi har et klart bilde av hva vi vil at hunden skal gjøre, blir det også lettere å reagere direkte når hundens atferd avviker fra det vi vil. Vi forventer at hunden reagerer umiddelbart på våre signaler, og har en god forståelse for når en atferd er ferdig og når den neste starter. Dette oppnår vi ved hjelp av å ha gode trenerferdigheter, ha god struktur i øktene og har trent hunden til å reagere rett ved bruk av heftige belønninger og realistiske kriterier trinn for trinn. Den første gangen hunden plutselig ikke gjør som vi hadde tenkt oss reagerer vi med sjokk, vantro og god timing. Atferden blir avbrutt og belønningen uteblir. Forskjellen mellom “rett” og “feil” blir tydelig for hunden. Det handler altså ikke om hvor “hard” man trenger å være når hunden feiler, men å avbryte forsterkning av feil atferd med god timing.
Hvilken strategi vi velger når vi avbryter tilpasser vi både til situasjonen, til hundens personlighet og til hundens læringshistorie og aktivitetsnivå. I kurset Lett å gjøre rett 3 – Når det blir feil presenterte vi ulike strategier for hva vi bør gjøre når hunden ikke gjør rett. Bestemmerollen kan generaliseres. Om hunden har lært at du kan stoppe den i én situasjon, blir det lettere å stoppe den i andre situasjoner. Om du gjør det til en god vane at hunden ikke får forlate treningen eller gå fra en atferd til en annen før du har gitt signal, blir det en livsstil.
Balanse i relasjonen
Vi kan ikke gi noen fasit på hvor store tryggghetsrollen, samarbeidsrollen og bestemmerollen skal være i forhold til hverandre i relasjonen mellom deg og og din hund. Det viktigste er å finne den balansen mellom rollene som får fram det beste samspillet mellom dere. Tryggheten er en forutsetning for å unngå negative bivirkninger som at hunden blir skremt. Jo bedre samarbeidet er, desto lettere blir det for hunden å gå tilbake til ønsket atferd etter at vi har stoppet en uønsket atferd. Men samarbeidet kan også bli bedre av at du kan bestemme over hunden. Det blir nemlig lettere for hunden å engasjere seg i belønningene dine om den har lært at ikke alle valg er tilgjengelige bestandig. I stedet for at hunden lever etter mottoet “det er lov å prøve seg”, gir den seg lett når vi sier at noe ikke er lov og velger heller å engasjere seg i det vi vil.
Er hunden trygg i ditt selskap? Sørger du for at signalene du gir er godt innlært, og at du gir dem på et tidspunkt hunden har fysisk og psykisk mulighet til å utføre atferden vi ber om?
Har du en god samarbeidsrolle ovenfor hunden? Tør hunden å bidra, tilby atferder og prøve i treningen? Reagerer hunden med å fortsette å prøve, selv om det forrige forsøket ble feilet?
Kan du lett bestemme over hunden og avbryte atferder enkelt uten at hunden blir veldig dempet?