Gode fuglekontakter
Hovedingrediensen i en god fuglehund er erfaring i fugl. Hunden må få lov til å søke, finne og behandle mye fugl for å bli god til akkurat dette. Vi både bør og må gjøre dette før hunden er komplett RIOS. Dette er fordi vi går glipp av mye god og verdifull treningstid om vi skal vente til hunden er ferdigtrent før vi kan gi den erfaring i fugl, men også fordi det er umulig å få en hund komplett RIOS om ikke jaktlysten har fått utvikle seg.
Samtidig er det slik at om hunden får øve seg for mye i å gjøre for mye feil blir det vanskelig å få det rett igjen. Vi kan både gå i fella med å la hunden utvikle for høy jagelyst, la det bli en vane for hunden å løpe for langt etter før den stopper, eller klassisk betinge vingeslag og synet av fugl med for høyt arousalnivå. Så hvordan vet vi når vi skal slutte å slippe hunden vår i fugl? Når er ikke alle fuglekontakter gode lengre?
De unge hundene
De unge hundene er uerfarne, umodne, har ofte et høyt arousalnivå, tar ofte dårlige avgjørelser, men har en veldig bratt læringskurve. Dette gjør både at de kan finne på ganske mye rart i fuglesituasjonene, og at atferden kan endres fra situasjon til situasjon ettersom de får erfaring. Det blir rett og slett litt vanskelig for oss førere å være i forkant, siden det kan være vanskelig å vite hva hunden kommer til å gjøre.
Eksempel 1) IRS Gneist er 8 mnd og i fjellet for første gang med eieren sin Beate. Han beveger seg fint i fjellet, bruker vinden og er tydelig på jakt. Etter en halv time runder Gneist en liten kolle og kommer fram igjen på andre siden i godt driv etter et kull ryper. Beate sier ingen ting men beveger seg mot oppfluktstedet for å ta i mot Gneist når han kommer tilbake. Gneis følger etter fuglene i ca 100 meter før de er så langt fra han at han gir opp, snur og kommer tilbake til Beate.
Den første fuglekontakten til hunden sier oss egentlig veldig lite. Enten kan hunden bli veldig oppgiret og reagere heftigere enn nødvendig, den kan bli overrasket og usikker og bli stående igjen, eller alt i mellom. Først når vi ser utviklingen til hunden over flere situasjoner kan vi si noe om hvilke egenskaper hunden har og hvordan vi bør legge opp treningen.
Eksempel 2) Birger har kjøpt 10 mnd gamle engelsk springer spaniel Sue fra godt premierte jaktlinjer. Det er hans første fuglehund men han har gått som støkkjeger i flere år og gleder seg til å ha med seg hund i skogen når jakta begynner. Dagen etter båndtvangen slutter er Birger ute i skogen for å lete etter fugl med Sue. Sue søker ikke veldig langt ut til sidene men har kontinuitet og er interessert i å bruke nesen. Plutselig får Sue ferten av noe, går noen meter lengre ut til siden og støter ei røy. Hunden følger retningen fuglen flyr til fuglen forsvinner ut av syne. Så snur Sue, kommer tilbake til setet og begynner å utrede. Birger har nå kommet seg opp til Sue og får kontakt med henne gjennom å rose. Sue spiser noen godbiter fra hendene til Birger før hun får tillatelse til å utrede videre. Etter et halvt minutt kaller Birger henne inn, de gjennomfører en enkelt kastapport og søker videre. Sue viser et søk med større fart og format, men holder fortsatt god kontakt og er lydhør på fløyten.
Dette er en hund som ikke har noe vondt av flere fuglesituasjoner. Så lenge Sue kan jobbe i etterkant av fuglesituasjonene, ikke kommer så høyt opp i arousalnivå at det blir lyd, og i ettertid holder god kontakt i søket og er lydig på signaler, må den gjerne få lov å bevege seg litt etter fuglen. Vi kan la den få erfaring med å få fugl på vingene mens vi samtidig jobber med stoppknappen under mindre forstyrrelser. Etterhvert vil vi kunne stoppe hunden etter den har løpt litt i retningen fuglen flyr, og så umiddelbart når fuglen tar til vingene.
Eksempel 3) Viola har kjøpt cocker Trigger for å konkurrere agility, men har også fått interesse for å trene mot jaktprøver etter at en jakthundinstruktør likte hunden hennes så godt. Nå er Trigger 8 mnd og Viola er i skogen for å finne fugl. Trigger søker i fint mønster foran Viola en god stund, men så støkker han en orrhane og går rett i taket. Hunden hyler av gårde i retningen fuglen fløy med høy hastighet og mye lyd. Etter et par minutter kommer han tilbake men Viola får ikke kontakt med han, han er hverken mottakelig for signaler eller kan engasjeres i godbiter eller lek.
Slike fuglesituasjoner er ikke utviklende for spanielen. Her har fører mer nytte av å bruke treningstiden til å lære hunden å veksle mellom atferder, engasjere seg i belønning, vise selvkontroll og utvikle samarbeidet med fører.
Eksempel 4) IS Razer på 7 mnd har hatt mange fuglekontakter. Da han var mindre var han særdeles lydhør og enkel. Han kunne snus på innkalling selv om han løp mot noe gøy og var enkel å engasjere. Nå er situasjonen annerledes. Han tar stadig kortere stander, tjuvreiser stadig tidligere og går etter stadig lengre. Han kan ikke lengre ta godbiter i fjellet og er kun interessert i å springe mest mulig.
Her anbefaler vi en lengre pause fra terrenget og fuglesituasjonene. Vi må lære den å jobbe for eksterne belønninger, ta signaler i arbeidsmodus og la den bli litt eldre. Det er lett å gå over i å bruke mer makt og bestemme mer over en hund i en slik utvikling. Sørg heller for å bruke mye tid på å utvikle samarbeidet, også i situasjoner der hunden kunne tenke seg å gjøre noe annet. Øk deretter fortstyrrelsene gradvis slik at det blir en vane for hunden å engasjere seg i det du vil selv om andre ting er spennende.
De eldre hundene
Selv om målet for mange er en fuglehund som viser komplett RIOS, og at hunden må dette dersom den skal få premie på jaktprøver som voksen, så er de færreste fuglehundene i landet komplett rolige i oppflukt og skudd i alle situasjoner. Forskjellen mellom å trene en ung hund i fugl og å trene en voksen hund i fugl er allikevel ganske stor. Den unge hunden mangler erfaring fra trening med oss og erfaring i fjellet. Den voksne hunden derimot, kjenner oss og våre svakheter godt og har gjerne et godt innlært atferdsmønster når fuglen tar til vingene. Selv om hunden har vært lite i fugl må vi gå litt annerledes fram i treningen siden hunden som regel er trent i andre sporter eller situasjoner.
Eksempel 5) Raya og hennes 5 år gamle Amerikanske cocker spaniel Bella har lyst til å starte jaktprøver. De besto JAL i fjor og skal starte i begynnerklassen dette året. Utfordringen med Bella er at hun er uinteressert i skogen, traver lett rundt med nesen i bakken og unngår for vanskelig terreng. For å få opp interessen og intensiteten vil Raya få Bella i fuglesituasjoner så hunden begynner å se poenget med å søke. Utfordringen er at når Bella endelig finner en fugl så går alle rullegardiner ned og hun løper hemningsløst etter fuglen med los.
Å slippe denne hunden i fugl har lite for seg. Hunden mangler jaktlyst men har jagelyst i massevis og vil antakeligvis bli flinkere til å løpe etter for hver fugl som tar til vingene. Om Bella er lydig og samarbeidsvillig i situasjoner det ikke lukter fugl, vil neste steg være å trene Bella i søk, stoppsignal og apport i et område det er lukt av fugl, men ikke fugl. Dette kan løses ved å la en annen hund søke over et område først og ta opp fuglen som er der. Deretter kan Raya la Bella søke over og trene kontroll og samarbeid uten å være redd for at Bella finner fugl.
Eksempel 6) KV Mozart er 3år og trent godt og lenge med belønningsbaserte treningsmetoder av sin eier Alex. Mozart fungerer svært godt på trening og i kontrollerte situasjoner med tamfugl. Men når de går på vill fugl har Mozart en tendens til å tjuvreise og løpe etter en ca 20-30 meter før han kommer tilbake.
Her har ikke Alex noe å hente på å slutte å slippe Mozart i terrenget. På trening og i kontrollerte situasjoner gjør Mozart allerede alt helt rett. Problemet med tjuvreisen og ettergangen må gjøres i miljøet der Alex har problemer. Alex må holde Mozart innenfor en avstand i terrenget der han har full kontroll og få kontroll på fuglesituasjonene på den avstanden før han kan slippe hunden gradvis lengre ut og ut av syne.
Eksempel 7) Kristin har jaktet med 2 år gamle engelsk springer spaniel Spinn siden hunden var 11 mnd. Spinn går godt i terrenget, men går stadig oftere ut av hånd når det er vittring og kan gå etter fugl ca 10 meter. Nå er hunden over 2 år og det er blitt så ille at fuglene støtes på så lang avstand at de letter utenfor skuddhold.
For at Kristin skal ha en fungerende jakthund må hun gjøre tiltak for å få kontroll på hunden i vittring. Men det er en stor forskjell om hun er interessert i å gå jaktprøver eller om hun skal bruke Spinn som jakthund. Dersom Spinn ikke skal gå jaktprøver vil hundens søk være det viktigste for Kristin å få kontroll på. Og den utfordringen kan ofte løse seg med å være mer aktiv i føringen av hunden. Stopp den før den går ut av hånd, ikke la den ignorere snusignal og vær på ballen om den skulle begynne å fote. Dersom Kristin er interessert i å gå jaktprøver blir treningssituasjonen litt annerledes. For å få hunden premiert på prøver må den være komplett RIOS i tillegg til å holde kontakt i søket. Det betyr at Kristin må ha høyere kvalitetskriterier på atferdene og heller jobbe med hunden under lavere forstyrrelser. Spinn må lære seg å reagere kontant og korrekt på både innkallings- og sittsignal. Det kan også være smart å kjøre kortere slipp og blande inn apporttrening når de er i terrenget.
Eksempel 8) Gunnar og P Lugg har jaktet sammen i flere år. Lugg er en god viltfinner, han søker godt og gir Gunnar mange skuddsjanser. Sist helg var Gunnar på jakt med en kompis som er jaktprøvedommer. Kompisen skrøyt hemningsløst av Lugg og mente Gunnar måtte vise han fram og få avlsgodkjent hunden. Nå har Gunnar sittet noen dager og tenkt på dette. Lugg har nemlig ett problem, og det er at han går litt etter fugl, og har også en tendens til å fallapportere om Gunnar treffer fuglen. Gunnar vet at om han skal få premiert Lugg på jaktprøver må hunden være i ro når fuglen letter og det blir skutt. Gunnar vet også at han trenger hjelp med å få til dette så han tar en telefon til en dyktig og lokal fuglehundtrener. Treneren er svært positiv og har tid til å ta i mot Gunnar og Lugg om to uker. Men hen sier også at i løpet av de to ukene så må Gunnar passe på at ikke Lugg får øve seg mer på å løpe etter fugl. Problemet til Gunnar er nå at han hadde tenkt seg på jakt begge de to neste helgene og han vet jo at Lugg vil løpe etter fugl i neste fuglearbeid også.
Her må Gunnar ta en avgjørelse. Dersom han vil ha Lugg premiert på jaktprøver må han slutte å la hunden øve seg på atferder som ikke er premieringsverdige. Han bør også belage seg på at det kan ta en stund å få Lugg komplett RIOS siden hunden har utallige erfaringer med å få løpe etter når fuglen flyr. Når det er sagt så er det ingenting i veien for at Gunnar bare nyter den utrolig gode jakthunden sin og legger vekk tankene om å få premiert hunden på prøve.
Lag et eksempel som kunne beskrive deg og din hund på deres reise. Hva ville svaret ditt være? Hva ville du rådet deg selv til å gjøre?