Nerding av frivillig sitt

Nå har du klare og detaljerte mål og kriterier for hvordan hunden din skal sette seg ned og i hvilke situasjoner den skal utføre atferden. I denne leksjonen går vi igjennom hvordan du planlegger og legger opp treningsøktene slik at du oppnår mest mulig læring. 

Frivillig

Å ha en god frivillig sitt er basisen for all belønningsbasert stopp-trening. Hunden skal være sikker på at det er selve atferden “å sette rumpa i bakken” som fører til at den får belønning, og ikke at den er i en spesiell posisjon i forhold til føreren eller at føreren gjør noe spesielt med hodet, kroppen eller hendene. Hver gang vi lokker, viser eller hjelper hunden med å forstå at den må sette rumpa i bakken for å få det den vil ha, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. For det første forsterker vi ikke SITT, vi forsterker at hunden spør oss om hjelp. Dette vil lett gjøre hunden avhengig av den hjelpen vi gir. For det andre lurer vi oss selv til å tro at hunden kan mer enn det den egentlig kan, noe som senere ofte får oss til å straffe hunden for å ikke utføre atferden slik som vi tenkte at den burde kunne. Vi overvurderer rett og slett hundens kunnskaper. 

Når vi trener frivillig sitt bør vi sørge for at vi varierer alt som ikke skal være en del av signalet når atferden er ferdig trent. Spesielt gjelder dette posisjonen hunden er i i forhold til fører, og hvordan fører ser ut for hunden. Om alltid fører ser ut på en spesiell måte eller om hunden alltid befinner seg et spesielt sted for fører når dere trener frivillig sitt, blir dette raskt en del av signalet for sitt. Om hunden befinner seg et annet sted når signal for sitt blir gitt vil den da ofte flytte seg til stedet den mener sitten skal utføres. På samme måte vil ikke hunden forstå signalet SITT dersom fører ser annerledes ut (f.eks. sitter på huk) dersom den tror sitt kun kan utføres med stående fører. 

Er du en av dem som har lett for å heve hånden for å få hunden til å sette seg? Enten fordi du har brukt den til å lokke hunden ned i sitt, eller fordi du vil at hunden skal sette seg når du hever hånden? Husk at hunden lett leser kroppsspråk og at om den ser hånden din som et signal for sitt vil den ikke nødvendigvis få med seg det du sier. Dermed vil hunden ikke forstå hva du mener dersom den ikke ser hånden din, f.eks. når den ser på noe annet, når noe skjer eller når den ikke ser deg. Vi anbefaler derfor sterkt at du først lærer hunden frivillig sitt uten noen form for signaler før du så legger på et verbalt signal/fløytesignal, for så eventuelt legge til et håndsignal etterpå. 

Sette seg og bli sittende

Når vi former fram en rask sitt vil vi ha en aktiv og energisk hund. Da vil den bruke mer energi på å sette seg og bevegelsen vil bli raskere. For å få til dette bør vi belønne og løse ut hunden raskt etter at den har satt seg. Når vi trener hunden til å bli sittende vil vi derimot ha en konsentrert og rolig hund. Vi vil den skal tenke at den skal bli sittende uansett hva som skjer helt til den oppfatter at vi gir signal for at den kan reise seg. Disse to sinnstilstandene er vanskelig å kombinere (og veksle mellom) i en treningsøkt for en ung og/eller utrent hund. For å gjøre det enklere for hunden skiller vi derfor mellom de øktene vi trener “sette seg raskt” og de øktene vi trener “bli sittende”. Vi trener fortsatt begge deler, men gjerne på forskjellige tider av dagen eller i forskjellige økter under samme trening. Trener vi “sette seg raskt” bryr vi oss kanskje ikke så mye om hunden beveger en fot etter den har satt seg, og trener vi “bli sittende” bryr vi oss ikke så mye om hvordan hunden har satt seg ned. Først når hunden begynner å bli skikkelig god til å både sette seg raskt frivillig og til å bli sittende under forstyrrelser setter vi delene sammen. 

Hvor mye og hvor ofte

Dette er et spørsmål vi blir spurt om mye. Hvor ofte skal vi trene og hvor lenge av gangen? Svaret på det er at det kommer an på hva slags hund du har, hvor mye du er sammen med hunden i løpet av dagen, hva annet du trener med hunden og hvordan du selv liker å trene. Men vi kan gi noen generelle tips som i hvert fall gir deg noe å vurdere etter:

Tren jevnlig


Legg inn trening på sitt og bli sittende jevnlig, flere ganger i uka, dersom du driver med innlæring. Det trenger ikke å være mange repetisjonene eller sekundene av gangen. Du bør gjøre det så lett at du oppnår flyt på atferden innen ett minutt og deretter endre noe eller avslutte økten. Hold treningsøktene under 3 minutter totalt. 

Å repetere for å repetere


Å bruke opp belønninger på å trene i miljøer og situasjoner hunden har bevist den takler er unødvendig. Om hunden oppnår den samme belønninger for å gjøre noe enkelt som å gjøre noe vanskelig vil den bli mindre interessert i å jobbe når det er vanskeligere. 

Eksterne forsterkere


Bruk de enkle atferdene som frivillig sitt og frivillig bli sittende for å lære hunden å jobbe for eksterne belønninger. Som f.eks. å løpe løs, gå ut døra, spise mat av skål, hilse, jakte osv. I stedet for å la hunden gå avgårde umiddelbart den har gjort atferden, kan du ha som kriterium at den skal gjøre atferden tre ganger etterhverandre uten latenstid og med belønning fra deg før den får det den egentlig jobber for. 

Tren på tur


Når du veksler mellom at hunden får være i sin egen verden og at hunden jobber med deg, trener du samtidig hunden opp til å høre på deg når den jakter. Det kan derfor være lurt å ta små stopp på turen der du lar hunden jobbe til den jobber med flyt før du lar den løpe igjen. Dette blir i tillegg en øvelse i å engasjere seg i det du vil. Når hunden engasjerer seg i dine belønninger og jobber for dem får den tilgang på det den vil ha, nemlig å løpe videre løs. 

Prosjekter


Du kan øke effektiviteten i treningen ved å lage deg prosjekter og fokusere på en enkelt vanskelighetsgrad i en mindre periode. F.eks. at du i en ukes tid fokuserer på å få hunden til å sette seg på avstand uten å trene så mange andre forstyrrelser. 

Den klassiske betingingen

Hver gang du trener hunden din til å utføre atferder vil du samtidig betinge følelser til situasjonen. Følelsene hunden knytter til å sette seg, vil vi trigge gjennom trening når vi etterhvert legger på signalet for sitt. Om vi greier å få hunden til å føle at det er lett å sette seg, at den alltid vinner på å sette rumpa i bakken, at det er lett å bli sittende, og at den er selvsikker på hvilke atferder den skal utføre, vil dette være følelser som blir utløst når vi gir signalet for sitt. Og en hund som umiddelbart synes det er lett å gjøre det vi ber om vil kunne utføre atferden selv i vanskeligere situasjoner. Om vi derimot betinger det å sette seg til å være vanskelig, kjedelig, tungvindt og lite lønnsomt, vil dette være de følelsene vi utløser når vi ber hunden om å sette seg. Og en slik hund vil ha vanskeligere for å utføre atferden i mer kompliserte situasjoner. 

Å øke vanskelighetsgraden

Treningen din bør oftest starte med en repetisjon der du er 100% sikker på at hunden gjør rett. På denne måten kartlegger du hvor langt du er kommet. Hvor lett må du gjøre det for at hunden skal utføre atferden korrekt første gang i treningsøkten? Deretter kan du øke vanskelighetsgraden. Endre noe mellom hver repetisjon til du eventuelt finner noe hunden synes er vanskelig. Gå ned i vansklighetsgrad på dette punktet og forsterk hunden for å gjøre rett. Trener du med høy lykkesprosent vil du nå i neste økt kunne gjøre første repetisjon litt vanskeligere. 

Måter du kan endre vanskelighetsgraden i frivillig sitt er å endre miljøet, endre vinkelen i forhold til deg eller å endre din posisjon. 

Hvor og når skal du trene, og hva har hunden gjort før du trener?

Hva er det første du skal belønne?

Hva skal du belønne med?

Hvor lenge skal du trene?

Hvordan skal du avslutte treningen?