Å gå onlinekurs hos R+Gundogs

Å gå onlinekurs hos R+Gundogs

Onlinekurs er et kurs der du får all informasjonen din fra nettet. Den største fordelen er at du kan trene når du vil og hvor du vil. I denne artikkelen får du vite alt du trenger for å kunne melde deg på og få mest mulig ut av denne formen for kurs. 

R+Gundogs

Et onlinekurs hos R+Gundogs gir deg en meget grundig forståelse i belønningsbasert trening av fuglehund. Vi er opptatt av at du skal bli en flinkere hundetrener av å gå kurs hos oss slik at du kan ta gode avgjørelser i din hundetrening senere. Hos R+Gundogs tar vi ingen snarveier men forteller deg alt du trenger å vite om emnet kurset omhandler. 

Kursene våre er tilpasset både dere som ikke har trent noe særlig før, dere som er godt kjent med belønningsbasert hundetrening men har liten erfaring med fuglehunder, og dere som har mye erfaring med fuglehunder men liten erfaring med belønningsbasert trening. Teksten og øvelsene er også skrevet slik at man kan tilpasse treningen etter den hundetypen man har. 

Våre instruktører er ledende innen belønningsbasert fuglehundtrening i Norden. De holder seg kontinuerlig oppdatert ved å søke kunnskap og gå kurs hos internasjonalt anerkjente instruktører innen flere grener. Våre instruktører trener, jakter og konkurrerer med egne fuglehunder på høyt nivå. Metodene er godt utprøvd og har gitt gode resultater på alle raser, hos både elever og instruktører. 

Hvorfor gå onlinekurs?

Det er mange fordeler ved å gå nettbaserte kurs. Den mest følgelige er at du ikke er avhengig av å møte opp til bestemte tider. Du slipper reise og du kan gjøre øvelsene i det miljøet du pleier å trene. Dette er et stort pluss om du har en hund som sliter med å vise seg fram i ukjente miljø. En annen fordel er at du har tilgang til kursene i lang tid og kan dermed ta kurset i ditt tempo, eller gå tilbake og lese tekster og gjøre øvelser på nytt igjen. 

Noen ulemper er det også. Våre onlinekurs er uten tilbakemelding (dersom ikke annet er skrevet) og det er derfor ikke mulig å få kommentarer på din egen trening. I tillegg mister du den sosialiseringsbiten man får “gratis” på fysiske kurs. Men for dere som savner dette er det mulig å bli med på de andre kursene R+Gundogs arrangerer. Se denne siden for mer informasjon om andre typer kurs. En annen mulighet som gjør at du får ekstra mye igjen for å gå onlinekurs er å gå de sammen med andre i nærområdet slik at dere lager en treningsgruppe. Så kan dere møtes fysisk og hjelpe hverandre med øvelsene. Dette er noe vi spesielt heier på for det er av evaluering av egne trenerferdigheter man blir flinkest til å trene hund på.

Hvordan delta på onlinekurs?

For å finne ut hvilket kurs som passer for deg går du inn på siden Onlinekurs der du finner en oversikt over hva vi tilbyr. Kursene er delt inn i vanskelighetsgrader med gitte forutsetninger:

  • Begynner – Kurs du ikke behøver annen kompetanse for å kunne ta. Kursene fokuserer på trenerferdigheter og hvordan du som trener kan bli flinkere til å kommunisere med hunden din.
  • Middels – Kurs du behøver en viss kompetanse for å ta. Dette er beskrevet i kursbeskrivelsen. Kompetansen kan du ha tilegnet deg fra R+gundogs eller et annet sted. Kursene fokuserer på grunnferdigheter for hunden men forutsetter at du som fører kan trene belønningsbasert. 
  • Avansert – Kurs du behøver å ha gått kurs hos R+gundogs tidligere (enten gjennom onlinekurs eller kurs for en av våre instruktører) for å kunne melde deg på. Kursene forutsetter at du som fører kan trene belønningsbasert og at hunden har nødvendige grunnkunnskaper tilegnet med metodene vi bruker hos R+Gundogs.

For å få nærmere informasjon om hva kurset inneholder og hvilke forutsetninger du bør ha for å lykkes klikker du inn på hvert kurs. Noen av kursene bygger på hverandre, mens andre er frittstående.

Ved å kjøpe våre kurs får du tidsbegrenset tilgang til kursmaterialet. Begrensningen er gitt ved påmelding. Enten kan du kjøpe kurset ved ett engangsbeløp, eller du kan kjøpe et abonnement der det trekkes et beløp fra din konto hver måned. Betalingen av kursene skjer foreløpig kun gjennom PayPal. Du trenger ikke ha PayPalkonto for å benytte deg av løsningen.  Etter påmelding og betaling får du tilsendt informasjon for å kunne logge deg på Min Side, og du kan starte kurset ditt umiddelbart. Du vil få se alle leksjonene, men det er ikke mulig å hoppe mellom dem, den neste åpnes når du har fullført forrige leksjon. Til høyre på kurssidene kan du hele tiden se din fremdrift og avsluttede leksjoner slik at det er enkelt å følge med hvor du er.

For å kunne ha nytte av kurset må du ha en PC/smarttelefon og internett med god hastighet. For de kurs vi krever innsending av video må du ha videokamera og videoredigeringsprogram og en youtube konto for opplasting av dine filmer.

Innhold i kursene

Kursene er bygd opp litt ulikt etter hva de omfatter, men har også en del likhetstrekk. De inneholder tekstleksjoner, øvelsesleksjoner, quiz, sjekklister og spørsmål til ettertanke. Siden de fleste kursene er selvstudier uten tilbakemelding legges det stor vekt på at du skal evaluere din egen status før du går videre til større utfordringer. For de kursene som bygger på hverandre vil det være en avsluttende tekst i form av en quiz eller insending av video av treningen din før du kan få bestått og kunne gå videre til neste kurs. Hva som gjelder for kurset du vil ta står tydelig i kursbeskrivelsen. 

Ta kontakt gjennom rplusgundogs@gmail.com dersom noe er uklart, vi er stadig på utkikk etter hvordan vi kan forbedre kursopplevelsen din. 

Ny på apportprøve

Ny på apportprøve

Jakt- og apportprøver for stående fuglehunder har til hensikt å dokumentere hundens bruksegenskaper. Prøvene er hyggelige og artige aktiviteter der man møter likesinnede og ser mange ulike hunder arbeide. Å ha som mål å stille på prøver gjør også at treningen din med hunden blir mer målrettet og strukturert. Apportprøvene holdes i sommerhalvåret og tester hundens egenskaper til å finne og apportere dødt vilt. Jaktprøvene avholdes høst og vinter, og bedømmer hundens evne til å søke opp og presentere fugl for skytteren.

Apportprøver

Apportprøver er en svært sosial aktivitet man kan være med på i båndtvangstiden. Under apportprøven skal hundene enkeltvis og på kommando finne og hente utlagte fugler. Fuglene skal være av jaktbar art og være hele, ferske (lukte ok), opptint og ikke tørket. Man kan ha med fugler selv, eller man kan kjøpe/leie fugl av prøvearrangøren. Det deles i to klasser; unghundsklasse (UK) for hunder mellom 9 mnd. og 2 år, og åpen klasse (AK) for hunder over 2 år. I UK skal hunden gjennom to øvelser og i AK skal hunden gjennom tre øvelser. Om du skal stille i UK er det smart å ha med to fugler, en til land og en til vann. I AK er det smart å ha med minimum tre fugler, to til bruk ved søk og spor og en egen til bruk i vann.

BILDER FRA APPORTPRØVEN PÅ HOLLEIA 2017

Påmelding 

Man melder seg på via TERMINLISTEN FOR PRØVER på NKK sine nettsider. Velg “Fuglehundprøver – apport” under nedfellsmenyen “Prøvetype:” og sørg for at årstallet er rett i feltet til høyre. Deretter finner du prøven du vil være med på, og følger instruksjonen du får ved å trykke “påmelding på web”.  Nærmere tidspunktet for prøven vil det komme utdypende informasjon på prøvearrangørens hjemmesider. Der vil det bli informert om mulig overnatting, oppmøtetid, hva du bør ha med deg osv. På prøvedagen møter du til opprop på oppgitt sted. Da ønsker prøveledelsen velkommen, roper opp alle deltakerene og forteller hvordan dagen blir lagt opp. På en apportprøve bruker vi gjerne hele dagen ute. Det kan være smart å ha med seg en sekk med fuglen du skal bruke, litt niste, klær for forholdene, evnt. dekken til hunden, belønninger og vann/mat til hunden.

Søksapport

Den første øvelsen er ofte søksapportering. I UK gjennomføres den ved at hunden skal hente en fugl hverken du eller hunden har sett blitt lagt ut. Fuglen blir lagt ned mellom 25 og 40 meter fra startstedet. Området hunden kan søke i er på forhånd tråkket i av deltakere og hunder slik at søksbildet blir mest mulig likt for første og siste hunden i konkurranse. Før det er din tur leverer du fuglen hunden skal apportere, til den som hjelper til ved prøven. Når det er din tur blir du bedt om å komme fram til dommeren. Dommeren anviser i hvilken retning fuglen ligger, og viser deg området du får lov til å bevege deg på under avprøvingen. Når du får klarsignal til å starte sender du hunden ut for å finne fuglen. Hunden skal være uten halsbånd under avprøving. Øvelsen er avsluttet når du har tatt i mot fuglen og holder den i hånden. I AK gjennomføres søksapporten på samme måte, men det er lagt ut to fugler. Disse ligger med 10 meters mellomrom på minst 50 meters avstand fra startpunktet. Øvelsen slutter når du har tatt i mot den siste fuglen.

Du styrer hunden selv gjennom hele øvelsen. Dommeren vil allikevel kunne komme med tips dersom du spør eller han/hun ser du trenger det. Jo mer effektivt og enkelt hunden gjennomfører arbeidet, desto større sjanse er det for at du får en høy poengsum. Hunden blir trukket i poeng om den bruker for lang tid i feil terreng, om den ikke søker intenst men f.eks. stopper for å lukte og tisse, om den tygger på fuglen eller somler i opptaket, om den avleverer motvillig, eller om den slipper apporten for tidlig.

Vannapport

Neste øvelse er vannapportering. I UK gjennomføres den ved at hunden skal hente en fugl som kastes fra land ut på dypt vann. Når det er din tur går du fram til dommeren. Han/hun forteller deg hvordan øvelsen gjennomføres, og viser deg området du får bevege deg på. Du får beskjed om å sette hunden, fjerne alle bånd og halsbånd, og ta et steg til siden. Dette gjøres fordi en del av bedømmelsen er å se om hunden kan vente på kommando for å få apportere. Når du er klar gir du et nikk til dommeren, som igjen gir beskjed om at hjelperen kan kaste fuglen. Deretter gir dommeren deg et signal om at du kan få sende hunden. Øvelsen avsluttes når du har tatt i mot fuglen og holder den i hånden. I AK blir fuglen kastet fra båt ca 50 meter ut på vannet i stedet for fra land. I tillegg blir det løsnet skudd i forbindelse med kastet. Hunden blir trukket i poeng dersom den starter før du har gitt kommando, dersom avleveringen er mangelfull, dersom den nøler med å gå i vannet, dersom den tygger på fuglen og dersom den legger fuglen ned på land.

Sporapport

Sporapport gjennomføres kun i AK. Denne øvelsen gjennomføres ved at hunden selvstendig skal finne og følge et minst 200 meter langt slepespor av fugl. I enden av sporet er det lagt en fugl som hunden skal apportere tilbake til fører. Sporet legges uten at hund eller fører ser på. Når det er din tur går du fram til dommeren som forteller hvor sporet starter (ca 20 meter fra der du sender hunden), hvilken retning sporet har, og hvor du har lov til å bevege deg under bedømmelsen. Du starter når du er klar og sender hunden (uten bånd eller halsbånd) i retning av sporstart. Du har lov til å dirigere og oppmuntre hunden fram til første merket i sporet, ca 50 meter fra sporstart. Når hunden er forbi dette stedet har du ikke lov til å påvirke den. Når hunden kommer forbi samme sted på tilbakeveien har du igjen lov til å snakke og oppmuntre den. Øvelsen slutter når du har tatt i mot fuglen fra hunden. Ute i sporet er det 1 – 3 hjelpere som observerer hunden, og gir tilbakemelding til dommeren hva som har skjedd under avprøvingen. Hunden blir trukket i poeng dersom den bruker lang tid på å finne sporet, dersom den har store sportap, dersom opptaket er mangelfullt, dersom avleveringen er mangelfull, eller dersom den somler på vei ut eller inn. Sporapporten er ofte den mest spennende øvelsen på apportprøven. Man vet sjelden nøyaktig hvordan hunden har løst oppgaven før man får oppsummeringen av dommeren.

Generelle regler og premiering

Det er ikke krav om at hunden skal sitte eller være ved din side ved avlevering, men avleveringen skal skje kontrollert slik at dommeren ser at du har kontroll på fuglen. Har du for rask avlevering kan dommeren trekke deg i poeng. Ta ikke fram belønningen før hunden har avlevert fuglen. Dette kan i så fall bedømmes som bestikkelse og medføre poengtrekk. I søksapporten i UK og i alle øvelser i AK kan du få godkjent øvelse dersom hunden slipper fuglen innenfor din rekkevidde. Dette fordrer at du kan plukke opp fuglen uten å gå vekk fra anvist sted. Under vannapporten i UK får du godkjent om hunden slipper fuglen slik at du kan gå fram og hente den tørrskodd.

Om du har med egen fugl på prøven så sørg for at denne er i god kvalitet. Den skal være hel, fersk, lukte godt, være ferdig opptint og ikke tørket. Ha med minimum to fugler om du skal stille i UK og minimum tre fugler om du skal stille i AK.

Du har også lov til å prate med hunden og dirigere den under søkapporten, vannapporten og første del av sporet i sporapporten. Unødvendig kommandering vil gi trekk i poeng, spesielt om hunden er ved viltet. Hunden vil også kunne trekkes i poeng eksempelvis for ineffektivitet, tygging på apporten, nøling ved apportopptaket og slurvete avlevering.

Apportprøvene kvalitetbedømmes enkeltvis slik at mange hunder kan oppnå samme premiegrad. Hver øvelse kan belønnes med 10 poeng, slik at maks poengsum i UK er 20 og maks poengsum i AK er 30. For å få 3.premie må hunden få minimum 4 poeng i hver øvelse, for å få 2.premie må hunden ha oppnådd 6 poeng i hver øvelse, og for å få 1.premie må hunden ha oppnådd 8 poeng i hver øvelse. Det er altså den øvelsen med lavest poengsum som bestemmer premiegraden. Se JAKTPRØVEREGLER  for ytterligere informasjon.

For å gjøre stas på de beste hundene, deler prøveledelsen ofte ut premier til beste AK og UK hund. På noen prøver avholdes det også en ekstra konkurranse blant de beste AK hundene lørdag kveld. Dette er ren underholdning hvor deltakerene ikke vet hva de skal apportere før konkurransen starter. Konkurransen kan f.eks. være at hunden skal apportere en mengde ulike typer vilt på kortest mulig tid. Her kan det være lagt ut blant annet gås, rev, kråke, ravn, hare og høne. Disse premieringene er ikke offisielle og blir ikke registrert i NKK.

Så da er det bare å komme i gang med treningen, melde seg på et av våre APPORTKURS og plotte inn kommende aktuelle apportprøver!

Ny med stående fuglehund

Ny med stående fuglehund

Enten du ikke har hatt hund før, eller du tidligere har hatt en annen type hund, er sjansen stor for at du kommer til å ha mye glede av din stående fuglehund. Disse hundene er som oftest aktive, arbeidsglade, vennlige og sosiale hunder som elsker å være med på eventyr. I denne artikkelen vil vi belyse hva en stående fuglehund er, hvordan den skal jobbe, hva vi kan bruke den til og litt om forskjeller mellom de ulike rasene.

De stående fuglehundene er avlet fram for å finne og holde trykkende vilt til jegeren kommer i posisjon til å skyte. Hundene bruker overvær og gjennomsøker terrenget i god bredde forran jegeren. Når hunden finner fugl stivner den nesten, og peker med nesen mot dit fuglen er. Dette kalles å ta stand. Jegeren kommer seg i posisjon for å skyte mens hunden holder standen. På jegerens kommando “ja” tar hunden sats og løper mot fuglen slik at den skremmes opp og tar til vingene og blir mulig å skytes for jegeren. For at ikke hunden skal ødelegge skuddmuligheter skal hunden være i ro når fuglen har lettet. Blir fuglen fellt sendes hunden for å hente den skutte fuglen.

Søket

Søket til den stående fuglehunden tilpasses etter terreng, biotop og vindforhold. I tett eller kupert terreng vil vi gjerne at hunden begrenser bredden av søket slik at vi har kontroll på hvor den befinner seg. I åpent fjellterreng derimot må hunden gjerne legge seg langt ut til sidene slik at den får med seg mest mulig terreng. 300 meter til hver side trenger ikke være for langt. Hunden skal jobbe foran oss fra side til side. Om hunden krysser foran oss ofte sier vi at hunden revierer tett. Om derimot hunden krysser over til andre siden sjeldent og gjerne langt foran sier vi at hunden har en åpen reviering. I områder der det er tett med fugl eller vindforholdene er vanskelige er det smart med en hund som kan reviere ganske tett da den da blir nøyere og søker over terrenget grundigere. En åpnere reviering kan være mer energisparende (da hunden ikke løper like mange kilometer) og egner seg bedre om det er god vitring (lett å lokalisere fugl), mindre mengde fugl i terrenget, og man skal jakte i mange timer.

Hunden skal søke på overvær og snu nesa mot vinden. Vi vil at den bruker minst mulig tid med nesa i spor på bakken. Om vi jakter i motvind vil da hunden søke i store slangelinjer foran oss. Om derimot vinden kommer litt fra siden vil søket til hunden endre seg. Hunden går nå godt ut til siden og søker mot vinden opp og ned foran oss fra en side til en annen. I medvind vil hunden måtte legge seg godt ut rett fram for å kunne søke tilbake på vinden mot oss.

Hunden lærer seg å bruke vind og terreng rett ved å få erfaring i ulike vindretninger, biotop og terrengtyper. Dette skjer ved at hunden får belønning ved å finne fugl (og annet gøy) ved å bruke vinden og gå på rett side av biotopen. Vi kan påvirke denne læringen ved å sørge for at unghunden i starten opplever mye suksess når den er i terrenget. Sørg for at unghunden slippes i lett og god motvind, i oversiktlig terreng og på fugl som trykker bra de første gangene den er ute. 

Når hunden finner fugl

Når den stående fuglehunden finner fugl skal den lokalisere fuglen presis ved å fokusere mot stedet der fuglen er. Hunden stopper og stivner i stand. Den skal oppholde seg på en slik avstand fra fuglen at fuglen trykker. Dette vil si at fuglen sitter helt stille og håper at ingen oppdager den. På hvilken avstand dette er er avhengig av fugletype, værforhold og tid på året. Om hunden er på for lang avstand kan fuglen finne på å løpe unna, mens om hunden kommer for nærme flyr fuglen avgårde. Samtidig er det slik at noen fugler trykker veldig lett, mens andre fugler er vanskelige å få til å trykke. Noen ganger letter fuglen på lang avstand fra hunden mens andre ganger letter ikke fuglen før hunden nesten vipper den opp med nesen. Standen er den delen av fuglehundens arbeid vi skal blande oss minst i. Det er kun hunden som lukter hvor langt unna fuglen er, hvor mange fugler de er og hvor hardt de trykker. Den uerfarne hunden må få høste sine egne erfaringer om hvor hardt fuglene trykker og hvor nærme den kan gå uten at fuglene flyr. Om vi stopper hunden fordi vi synes den burde ta stand er det muligheter for å gjøre hunden forsiktig og lage en hund som tar stand for lett, enten på for lang avstand fra fuglen eller ved å ta stand der det ikke er levende fugl (blindstand/tomstand).

Det vi derimot kan sørge for er at ikke hunden blir belønnet for å dra opp fuglene på egen hånd ved å lære den å ikke følge etter fugl som flyr. Mange hunder synes det er gøy og jage fugl og kan finne på å få fuglen på vingene kun for å få mulighet til å jage dem. Om vi fjerner muligheten for å jage vil disse hundene etterhvert bli fastere i standen.

Når hunden har tatt stand og står, går vi opp til hunden. Noen ganger er fuglen så lett at den tar til vingene før vi er kommet helt opp. Om fuglen fortsatt trykker når vi er nærme har vi to valg. Enten kan vi gå foran hunden og skremme opp fuglen selv, eller vi kan be hunden (“JA”) om å løpe fram og få fuglen på vingene. Det siste kaller vi at hunden reiser fugl. Det første alternativet der vi går forbi hunden kan være smart i en jaktsituasjon for å lettere få skutt, i en treningssituasjon der vi vil fjerne en vanskelighetsgrad for hunden, eller med en unghund der vi ønsker å ha mest mulig kontroll i situasjonen. På jaktprøver er det derimot slik at det alltid er hunden som skal reise fuglen dersom den ikke har lettet når fører kommer til. Fuglearbeidet blir ikke godkjent dersom fører berører eller går forbi hunden når den har stand eller reiser. I mange jaktsituasjoner er reisen viktig for å få mulighet til å skyte. Om vi har en hund som reiser på kommando uavhengig av hvor vi står, kan vi posisjonere oss for best mulig skuddsjanse før vi ber hunden gå fram. I skogen er dette en viktig egenskap.

RIOS

For at ikke hunden skal ødelegge skuddsituasjonen bør hunden være i ro når fuglen flyr og det skytes. Dette kaller vi “ro i oppflukt og skudd”, og forkorter RIOS. I åpen klasse og vinnerklasse på jaktprøve er det krav om at hunden skal være rolig når det letter fugl og skytes, hunder som forfølger fugl på vingene diskvalifiseres. Det stilles derimot ingen krav til hva hunden skal gjøre utover å være rolig. Hunden kan stå, sitte eller ligge til den gis tillatelse til å søke videre eller utrede. De aller fleste trener fram at hunden skal sette seg når det letter fugl. Dette er rett og slett fordi i en sitt har hunden mindre muligheter for å bevege seg uten å bryte posisjonen enn om den står, samtidig som den har oversikt over en eventuell felling (i motsetning til om den hadde ligget). Om du skal bruke hunden din på jakt er det deg selv som setter kriteriene for hva som er rolig nok.

Utredning og apportering

Når fuglen har fløyet skal hunden apportere et eventuelt skutt vilt og utrede området for å finne ut om det er mer fugl. Når hunden utreder beveger den seg over området der det har lettet fugl for å finne eventuelle gjenliggere. Hunden søker ofte over området nærest der fuglen satt først, og så jobber seg utover i større buer eller sirkler. Om vi feller fugl skal hunden apportere fuglen på en effektiv måte uten å skade viltet, før den gjør noe annet. Hunden skal kunne spore og hente skadeskutt fugl og kunne hente fugl som faller i vannet. Hos de stående fuglehundene er apporteringslysten og evnen svært varierende. Noen hunder apporterer korrekt, med stor iver og med et mykt grep uten trening. Andre må lære hele apportkjeden fra bunnen. Det er uansett verdt å bruke tid på å trene fram en god og sikker apportør som finner og henter både dødt og skadeskutt vilt.

Fuglehunden i hverdagen

De stående fuglehundene er som oftest veldig sosiale og trivelige familiehunder med godt lynne. De fleste er godt bygd og har god helse, og kan derfor brukes til mange forskjellige aktiviteter. Valpene kan være veldig aktive, men så lenge de får mulighet til å være i aktivitet noen ganger i løpet av dagen skal de kunne ta det med ro resten av tiden. Med generasjoner av avl på jaktlyst og andre jaktegenskaper er det allikevel en del ting med fuglehundene som vi må håndtere annerledes enn med en vanlig familiehund. For det første må vi regne med at hunden kommer til å jakte så snart den får sjansen til det. Det betyr at om vi går på tur med løs hund og den får gjøre hva den vil, vil den dra ut i søk. Du må forvente at hunden derfor ofte løper ut av syne og oppholder seg på lang avstand fra deg selv når du er ute å går tur. Dette kan både gjøre at hunden høster jakterfaringer som ikke nødvendigvis er så heldig for hundens utvikling. For eksempel at den finner og jager fugl, at den blir vant til at den ikke trenger deg for å jakte eller at den begynner å jakte på hårvilt. Vi anbefaler derfor at du enten har hunden i bånd eller under kommando i nærheten dersom du ikke har intensjon om å trene på at hunden søker og finner fugl. En annen ting man skal være klar over når man har en stående fuglehund er at du må regne med å legge litt tid i å trene hunden enten du skal ha en hyggelig familiehund eller en topptrent prøvehund. Med en hund med mye jaktlyst, jagelyst og viltbegjær blir det ekstra viktig for hundeeieren å ha en god innkalling og en god stopp for å holde kontroll på hunden.

Fuglehundraser

Det finnes en stor mengde ulike raser av stående fuglehunder. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om de rasene som er vanlige å bruke på jakt i Norge. Det som er viktig å merke seg er at alle de stående fuglehundene kan brukes til samme type jakt på samme type fugl og går de samme typer jaktprøver. Siden rasene i Norge blir avlet fram for det samme formålet, betyr dette at det ofte er større variasjoner mellom individer i en rase enn mellom ulike raser. Hvilken rase man velger er smak og behag, og du finner mange fuglehundfolk som jakter og går prøver med flere ulike raser.

Vi kan dele de stående fuglehundene inn i to kategorier. Den ene er de britiske rasene, altså de rasene som er avlet fram i Storbritania, og de kontinentale rasene. De britiske rasene omhandler setterrasene (engelsk setter, gordonsetter, irsk setter og rød og hvit irsk setter) og engelsk pointer. Disse rasene er fra gammelt av avlet for å være spesialister i å finne fugl og kun dette. De britiske jegerne så verdien i å ha en hund til hvert formål og hadde gjerne med seg både stående og støtende fuglehunder, og retrievere på jakt.

De fleste kontinentale, og da de spesielt de tyske rasene, ble avlet for å kunne brukes til mange arbeidsoppgaver. De skulle blant annet kunne ta stand på trykkende vilt, kunne brukes som sporhund på ettersøk, være kortdrevet på hårvilt, kunne brukes som rene apportører og vokte gårdsrom. Med fokus på så mange egenskaper er det ikke en stor overraskelse at noen av dem kom i konflikt med hverandre og at ikke hundene ble eksperter på enkeltoppgaver. De kontinentale hundene har derfor ord på seg for å ha et mer begrenset søksopplegg, mindre jaktlyst på fugl, bruke nesa i større grad mot spor og ha høyere hårviltinteresse. Men man sier også at de kontinentale rasene har større generell arbeidslyst og er lettere å belønne, og er derfor mer anvendelige til andre aktiviteter enn fuglejakt. Av de mer kjente kontinentale rasene i Norge har vi korthåret, strihåret, og langhåret vorstehhund, og kleiner og grosser munsterlander. En annen kontinental hund er den franske bretonen. Denne hunderasen er ganske populær i Norge og er den minste av de stående fuglehundrasene. Bretonen er avlet fram som en ren fuglehund som skulle brukes i alle deler av jakten.

Det er lett å fokusere på hva som er forskjellen mellom rasene og velge hund etter hva som står i rasebeskrivelsen. Men som skrevet over er det mye større forskjell innad i en rase enn mellom de mest kjente rasene, og har du valgt en hund etter linjer som du liker har hårlag og farge lite betydning. Det viktigste er at du koser deg med din hund.