En hund som har lært å jobbe for å få, har et godt utgangspunkt for å lære å apportere når noe annet frister mer. Hunden er vant med at det er en belønning den har veldig lyst på, men at den må gjøre en oppgave (gripe, holde, levere) for å oppnå belønningen. Vår oppgave som trenere blir å variere hvilken type belønning vi bruker, hvilke gjenstander hunden skal apportere og i hvilke miljøer den skal apportere. Her jobber vi med kvalitetssikring (for eksempel omvendt lokking og ulike  avstandsbelønninger) og generalisering (for eksempel å lære hunden å apportere ulike typer gjenstander og i forskjellige miljøer). 

Mangel på variasjon i treningen og store forandringer i stedet for gradvis oppbygging gjør at hunden ikke kjenner igjen øvelsen eller får så store forventninger om å gjøre en spesifikk atferd at det blir vanskelig å gjøre noe annet. For å unngå å havne her angriper vi utfordringen fra to fronter:

1. Vi kvalitetssikrer apporteringen og forbereder hunden til å jobbe for andre belønninger enn de vi har i lomma. Dette gjør vi ved å lære hunden å jobbe for avstandsbelønninger, både ved å tilby frivillig atferd og på signal. I dette kurset bruker vi godbitskål eller utlagt leke som avstandsbelønning, men disse avstandsbelønningene er bare et symbol for alle jaktens og livets belønninger. Vet du at hunden din kan velge bort godbiter og leker når den forventer seg å løpe løs, ser fugler, vil svømme eller trekke? Da er det lurt å lære hunden å jobbe for disse avstandsbelønningene tidlig. I begynnelsen er det nok at hunden lærer å ta en godbit og/eller å gjøre en håndtarget før den får værsågod, men når den er god til å gripe og holde for å få værsågod til godbitskål er det bare å utvide repertoaret av avstandsbelønninger. Ved å trene systematisk trinn for trinn snur vi forstyrrelsene til å bli til motivasjon for ønsket atferd, også i situasjoner der hunden ikke jobber for leker og godbiter.
2. Vi generaliserer apporteringen til forskjellige gjenstander og til forskjellige miljøer slik at hunden blir vant til å jobbe for de vanlige belønningene i krevende miljøer. Det handler i stor grad om forventninger. Hvis hunden er vant til å apportere mange forskjellige gjenstander og viltarter er det lettere med nye ting enn hvis den bare kan apportere en dummy eller en tørket rype. Hvis hunden er vant til å apportere i skogen, på fjellet, på stubbåker, ved vann, når sykkelen eller skiene er tatt fram eller etter et fuglearbeid, så er det mye lettere enn når den bare forventer seg jakt i terrenget, svømming ved vann og å trekke når den ser ski eller sykkel. 

Når vi generaliserer og fører inn et nytt element er det ofte lurt å gå et skritt eller to tilbake. Selv om hunden kan apportere en dummy perfekt og på signal, kan vi gå tilbake til karusellen eller frivillig griping fra gulvet når vi bytter gjenstand. Når vi skifter miljø er det en fordel å bruke en enkel gjenstand som hunden har lett for å gripe og holde fast. Straks hunden kjenner igjen øvelsen kan vi ofte gå raskere gjennom trinnene.